Ingen bygninger har større elsk-hat-faktor enn Globusgården. Denne snodige elipseformede skapningen som ble et landemerke for moderne shopping og kaféliv på 1960-tallet, men som står og henger med nebbet etter tiår med mer eller mindre bevisst forfall.

Riv rukkelet, har vært mantraet blant de som mener at en av byens mest verdifulle tomter bør huse noe høyere og gråere. Det ene luftslottet etter det andre har blitt lansert. Og debatten har rast. Mellom de som har forsvart Globusgårdens rett til evig liv, mot de som har ønsket den jevnet med jorden.

Globusgården har vernestatus A, noe som betyr svært høy. Likevel har bygget levd farlig. Særlig i de årene byens politikere og drammensere flest hadde fått smaken på byfornyelse. Drammen skulle kvitte seg med harry-stempelet, og da skulle mest mulig gammelt byttes ut med mest mulig nytt. Ingen er dessverre så rivningskåte som byer med dårlig selvbilde.

Men noe har endret seg. Tiden ser ut til å ha jobbet for det ikoniske bygget. Eller «den lille vidunderlige, gule, glassklare Globusgården», for å sitere museumsdirektør Åsmund Thorkildsen.

I en fersk spørreundersøkelse Drammens Tidende har gjort blant drammenserne, er beskjeden klar: Bevar Globusgården!

Annenhver drammenser vil bevare Globusgården

Folk flest lar seg nemlig ikke like lett begeistre av hotelltårn med roterende restauranter og klisjeer om at «byen trenger et signalbygg». De har blitt mer opptatt av sjel og egenart etter hvert som byer og tettsteder blir stadig mer enstartet. Og dørgende kjedelige.

Hvis ikke Globusgården har potensial som signalbygg, så er det ikke håp. Globusgården understreker nemlig Drammens kulhet, fra den gangen byen kunne driste seg til å være litt crazy. Tenk å koste på seg noe så ineffektivt og demonstrativt som et rundt bygg.

Byen får og gir identitet når det synes at den har levd en stund. Hva ville Drammen vært uten tårnbygningene, vil mange si. Sannheten er at også de var i ferd med å bli ofret for byfornyelsen på slutten av 1970-tallet. Massive protester fra befolkningen førte imidlertid til at bygget ble reddet og senere restaurert.

At byantikvaren og eksperter påarkitektur og kulturminner engasjerer seg for Globusgården er ingen overraskelse. Det skulle også bare mangle. Det er for eksempel i tråd med riksantikvarens vektlegging av handelsbygg og etterkrigsarkitektur som kulturminner.

Men også folk flest har kastet seg inn i debatten, til fordel for bevaring. Det er et signal eiendomsselskapet Strømsø United og byens folkevalgte bør ta til seg når de skal avgjøre Globusgårdens endelige skjebne. Både kommunen og eiendomsaktøren har ytret ønske om bred medvirkning og at de skal lytte til innbyggerne.

Når det i DTs spørreundersøkelse er flertall for bevaring blant velgerne i nær sagt alle de politiske partier, vil det være uklokt å sette folkeviljen til side. Det vil være like katastrofalt som å rive tårnbygningene.

Det betyr ikke at Globusgården må bevares nøyaktig slik den ser ut nå. Alle kan se at bygget trenger et realt ansiktsløft, og det kan til og med tåle en etasje til, slik museumsdirektør Thorkildsen har antydet.

Det viktigste er å få Globusgården til å skinne igjen. Den store fordelen med Strømsø United er nettopp at selskapet har muskler til å utvikle Strømsø Torg i et helhetlig perspektiv. De har snakket varmt om bærekraft, fokus på menneskevennlig byrom og yrende folkeliv, noe de skal ha honnær for. Få ting er så bærekraftig i byggebransjen som å bevare og restaurere fremfor å rive og bygge nytt.

– Foreløpig er ingenting spikret, og vi er opptatt av å ha en offentlig dialog og en god prosess rundt utviklingen av området, uttalte nylig direktør for miljø og områdeutvikling Amund Drønen Ringdal som er talsperson for Strømsø United.

Et godt råd å ta med seg inn i denne prosessen er å lytte til befolkningen. Ta vare på Globusgården.

LES OGSÅ:

Les også

Skal vi diskutere hva vi ønsker skal komme, ikke bare hva som bør rives?