Gå til sidens hovedinnhold

Lytt til hva følelsene forteller om hva du trenger

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Jeg klarer aldri noe». «Jeg er ikke god nok». «Jeg er bare til bry».

I jobbhverdagen på en depresjonsavdeling er dette tanker og holdninger som ofte kommer til uttrykk. Negative og selvkritiske tanker kommer gjerne når vi har vanskelige følelser, og ved en depresjon kan disse tankene bli både nådeløse og altoverskyggende.

Veien til frihet og glede forsvinner ut av syne. Desto kortere synes veien til oppgitthet, håpløshet og ensomhet.

I godt og vel et år har koronapandemien utfordret måten vi lever og er sammen på. Nyhetsbildet forteller oss at pandemien har ført til økte symptomer på psykiske vansker, som angst, depresjon og ensomhet. Halvparten av oss har fått et dårligere liv, melder TV2. De som strever fra før, er i utgangspunktet sårbare og dermed mer utsatt enn andre. I en slik situasjon blir det viktig å be om hjelp, være til bry – og bry seg. Så er det kanskje vi selv som vår egen kritiske dommer, som kommer i veien. Vi vil ikke ta plass, det vi baler med, er ikke verdt å bry noen med.

Når vonde og smertefulle følelser setter seg i kroppen og vi kjenner oss sinte eller triste og nedfor, kan det være lett å trekke seg tilbake. Bruke ulike strategier for å dytte sinnet eller tristheten bort. Å «ta seg sammen» kan kjennes lettere enn å lytte til hva følelsen forteller oss om hva vi trenger. For eksempel la tristheten vise vei til behovet. Da ville vi kanskje heller bedt om trøst og støtte. Snakket med noen. Bedt om å få en klem.

Så enkelt. Og så vanskelig.

Enkelt fordi følelsene har vi i oss. Vanskelig hvis vi ikke har lært å være oppmerksom på hva vi føler, eller at følelser ikke er viktige. Eller at det ikke er greit å være sint, trist eller lei seg. At det ikke er greit å være til bry.

Når de tunge tankene og selvkritikken regjerer, og forteller at du er egoistisk og egentlig ikke er så mye verdt, blir det krevende både å gi av seg selv, og å ta imot hjelp.

Så hvordan skal vi rette de vanskelige følelsene i riktig retning, i en retning som er god for oss?

«Veien til det gode liv går primært gjennom følelsene», sa filosof Arne Næss. «Veien til frihet krever en motivering ved følelsene», sa også filosofen Spinoza. Det blir viktig å være aktiv fremfor passiv i det som angår oss, slik at vi kan være årsak til noe snarere enn å være virkning av noe.

Og erfaringen fra behandlingen på Modum Bad viser at det er mulig å skape endring og komme inn på nye spor. På veien kan det være godt med noen doser selvmedfølelse. Selvvennlighet som en motgift mot selvkritikk og selvforakt. For om vi sliter, kan det hjelpe å møte oss selv med vennlighet og varme, akseptere at det er vanskelig, vise forståelse for hvordan vi har det og gi oss selv omsorgen vi trenger. Snakke med noen, be om hjelp og støtte.

Kanskje en spinkel og fattig trøst, men hvis du sliter, er du ikke alene: Verdens helseorganisasjon fastslår at mer enn 264 millioner mennesker rammes av depresjon på verdensbasis. I Norge vil mellom femten og tjuefem kvinner og mellom sju og tolv menn av hundre i løpet av livet kunne rammes av en depresjon som trenger behandling, ifølge NHI.

Ulike opplevelser, hendelser og belastninger kan føre til depresjon, som arbeidsløshet, dødsfall eller samlivsbrudd. Sårbarhet på grunn av en vanskelig barndom og oppvekst kan på samme måte resultere i episoder med depresjon. I tillegg kan det se ut til at konsekvensene av en langvarig pandemi også vil bidra tungt i statistikken.

Korona eller ikke, oppfordringen må være: Vær til bry! Og bry deg.

Les også:

Les også

Barnepsykologer slår alarm: – Vi er nå vitne til at friske barn blir syke

Les også

Oppsiktsvekkende funn i ny koronastudie: – Om dette vedvarer, er det alvorlig

Les også

Drammens Tidende lanserer ny spalte om «hverdagspsyken»: – Psyke er noe vi alle har. Når alt kommer til alt, er vi ganske like

Kommentarer til denne saken