Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Min 30 år gamle datter har slitt med psykiske problemer hele sitt voksne liv. Noen ganger blir hun tvangsinnlagt, men skrives ut like etterpå. Jeg mener hun trenger behandling over lang tid. Hun vil ha hjelp, men i dårlige perioder har hun ikke innsikt i egen situasjon og tar ikke fornuftige valg. Jeg som mor opplever at hun er en kasteball mellom systemene. Hvorfor er det ingen som hjelper de som trenger det mest?
Svar fra pasientombudet:
Når du er bekymret for datteren din er det viktig at du gir beskjed til fastlegen hennes og ansatte i kommunen der hun bor. Det må du gjøre selv om du har en følelse av at de ikke tar deg på alvor. En slik henvendelse kan du gjerne kalle "Bekymringsmelding", og det er lurt å gjøre det skriftlig. Selv om du ikke alltid kan få informasjon om datteren din dersom hun ikke vil det, har alle instanser plikt til å ta imot slike bekymringer.
Selv om mange får hjelp i dag, gjenstår fortsatt mye når det gjelder utredning, behandling og forebygging av tilbakefall og negativ sykdomsutvikling hos pasienter med store psykiske utfordringer.
Alle som har behov for helsehjelp eller tjenester, enten i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten, skal tilbys hjelp. Hvilken type hjelp de skal få, må tilpasses hver enkelt. Noen må bo i boliger med ansatte tilgjengelig hele døgnet. Andre kan bo alene, men må ha aktivitet på dagtid og muligheten til å kontakte noen når kveldene og nettene er vanskelige. Alle kommuner skal ha en psykisk helsetjeneste, og for de sykeste er det nødvendig med et samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
Les også: Har jeg rett til hjelp fra kommunen?
Mange pårørende er redde og slitne av å stå i situasjoner som du beskriver. De ønsker at den som er syk blir lagt inn og får behandling over tid, selv om det må brukes tvang. Det er politisk og faglig enighet i Norge om at tvang skal brukes så lite som mulig. Det er fordi hver enkelt av oss har rett til å bestemme i spørsmål som gjelder egen helse. Vi kan alle velge å leve på en måte som er helseskadelig for oss. Bare dersom det er fare for pasientens liv, eller pasienten utgjør en fare for andres liv og helse, kan denne retten settes til side.
Din datter må motiveres til å ta imot hjelp. For å lykkes med dette må hun møte profesjonelle hjelpere med gode holdninger, respekt og empati. De må klare å se verdigheten gjennom elendighet og brutte avtaler. De må ha oversikt over problemene hver enkelt har, og som gjør at de har avvikende adferd. De kan ikke snu ryggen til datteren din, selv om hun i perioder ikke vil samarbeide. Det må jobbes langsiktig og tålmodig for å finne ut hvorfor hun takker nei til hjelp. Det kan være fordi hun ikke vet hvilke tilbud som finnes, eller føler seg invadert eller respektløst behandlet. Mange skammer seg også over å være psykisk syke.
Ikke alle blir friske, men det offentlige har plikt til å hjelpe alle slik at de kan leve livene sine på best mulig måte og i tråd med egne ønsker og behov. Det må samarbeides på tvers, det må være sømløse overganger og kriseplaner dersom pasienten får en forverring.
Nå er det også innført pakkeforløp i psykisk helsevern. Målet er at alle pasienter, uavhengig av bosted skal få likeverdige helsetjenester. Det stilles krav både til pasienten, behandler, fastlege og kommune. Landets pasient- og brukerombud har et spesielt fokus på disse pasientene i 2019, og vi hjelper de som ikke får helse- og omsorgstjenester med å klage dersom de ønsker det.
Les også: Pasientens vaktbikkje: – Ikke alle vet om hvilke rettigheter de har engang
-----
HAR DU SPØRSMÅL TIL PASIENTOMBUDET?
Pasient- og brukerombudet mener det er viktig at du vet hvilke rettigheter du har som pasient eller bruker. Kunnskap gjør det lettere for deg å kontakte hjelpeapparatet og vite hva du har rett til eller hva du kan be om når ting er uklart eller vanskelig. Vi vil derfor svare på spørsmål og problemstillinger som gjelder helse- og omsorgstjenestene her i avisen. Har du spørsmål? Send dem til oss på e-post: [email protected] eller i brev. Mer generell informasjon finner du på www.pasientogbrukerombudet.no