Hvert år i forkant av 8. mars kommer debatten om hvorvidt vi fortsatt trenger 8. mars. Flere påstår at Norge er helt likestilt, og at feminisme er utdatert.

Stadig vekk hører jeg om mennesker som er nølende når de blir spurt om de anser seg selv som feminist. Mange sitter med en oppfatning om at feminister ikke kan barbere armhulene sine, gå med BH og at de hater menn – og at dette ikke er noe de kan identifisere seg med. Det er feil.

Feminisme handler om frihet, likestilling og rettferdighet for alle, uansett kjønn. Dette er ikke noe vi oppnår ved at vi setter oss ned og venter på at det bare skal ordne seg. Som feminister innser vi at samfunnet fortsatt lar kjønn prege hvilke utfordringer enkeltmennesker møter på, og velger å gjøre noe med det. Feminisme handler om likestilling for alle. Derfor mener jeg at alle bør tørre å kalle seg feminister.

  • Jeg er feministfordi jeg tror på et samfunn der alle mennesker har friheten og muligheten til å være seg selv, og at ikke kjønn skal definere ens mulighet til å lykkes.
  • Jeg er feminist fordi kjønn fortsatt spiller en rolle i fordeling av posisjoner, lønn og makt i 2020.
  • Jeg er feminist fordi det er forbanna urettferdig at en av ti kvinner i Norge rapporterer at de har blitt voldtatt, samtidig som en prosent av anmeldelser ender i dom.
  • Jeg er feminist fordi vi har en Høyre-leda regjering som gjentatte ganger gambler med kvinners rett til selvbestemmelse.

Feminisme handler om likestilling for alle. Derfor er jeg feminist for gutta også; fordi psykisk helse er vanskeligere å snakke om som gutt, og fordi to av tre selvmord begås av menn. Jeg er feminist fordi jeg mener at fedre skal få selvstendig opptjeningsrett til pappapermisjon. Og fordi dropout-statistikken på videregående domineres av gutter, og det fortjener politisk innsats.

Les også

Ingen blir gravid for å ta en senabort, heller ikke i Drammen

Feminisme er ikke forbeholdt likestilling eller rettigheter for noen få, men for alle. En sterk kvinne- og arbeiderbevegelse har gjennom historien kjempet fram mange seire for likestillinga i Norge, men vi er enda ikke i mål. Så lenge kjønn preger enkeltmenneskets muligheter i Norge, trenger vi feminisme. Derfor mener jeg at alle bør tørre å kalle seg feminister.