DRAMMEN: – Det er bare en liten knapp, men tenk deg det øyeblikket. «Nå trykker vi på den!» Og så får du svaret du har jobbet med i fem år.

Marte Roa Syvertsens (40) hender veiver i lufta. Bak svarte brillerammer og under et litt bustete, langt lyst hår, glitrer det. Lege og hjerneforsker, nå også forfatter, tar oss med til Kings College og øyeblikket i 2018.

Snart skulle Syvertsen få svar på om doktorgradshypotesen hun klekket ut i 2015 – og som hadde ledet henne inn i et stort internasjonalt forskningsprosjekt om ungdomshjernen – var riktig.

Bak drammensforskeren lå hundrevis av pasientintervjuer og timevis i bil for å ta blodprøver. Til tider hadde hun kjøleskapet i Solbergelva fullt, før prøveglassene ble sendt videre til laben i Canada og analysert sammen med blodprøver fra andre ungdommer rundt om i verden.

Nå sto Syvertsen foran en skjerm full av tall sammen med lederen for prosjektet i London i et dirrende forventningsfullt rom. Så snart de trykket på den lille knappen ville maskinen regne ut summen av alle blodprøvene og intervjuene.

– Det var et sånt eureka-øyeblikk! sier Marte mens munnvikene peker rett opp.

Ungdomshjernen – kilden til fortvilelse og glede

I likhet med Arkimedes fant Marte svaret hun hadde lett etter, den dagen: hjernens frontallapper hos ungdom er i stor grad forklaringen på det som til tider driver deres opphav til galskap.

Man må dra litt ordene ut av henne, men forskeren ved nevrologisk avdeling ved Drammen sykehus er intet mindre enn blant verdens fremste eksperter på ungdomshjernen. Øyeblikket foran skjermen i London ga svar ingen tidligere har funnet.

Trodde du som mange andre fortvilede ungdomsforeldre at ditt avkoms karakteristiske oppførsel med impulsivitet, store følelser og manglende evne til planlegging og organisering skyldes mangel på oppdragelse, respekt for deg eller slapp innstilling til liv og skole? Da må du tro om igjen.

Forskningen til Syvertsen og co. viser at forklaringen på alt dette finnes i ungdommers frontallapper. I denne delen av hjernen – som for øvrig også er det aller siste som faller på plass i hjernens utvikling, ligger det som kalles eksekutive funksjoner. I tillegg regulerer frontallappene atferd, herunder planlegging, arbeidsminne, oppmerksomhet, impulskontroll og beslutningsvegring.

– Ungdommer tar mer risiko enn voksne. De er mer impulsive, dårlige på planlegging og blir lettere avhengig av rusmidler, sier Syvertsen og forklarer at noe av dette skyldes en manglende evne til å se konsekvenser og generelt manglende evne til å se fremover.

Men fortvil ikke. Ungdomshjernen gir også glitrende fordeler.

Formidlingsbålet

– De er mer åpne for forandring, nye mennesker og nye løsninger. De er mer kreative og lærer dessuten irriterende fort, smiler hun og setter seg litt lenger fram på kanten av den blå sofaen i Villa Nora.Det er her Syvertsen sitter når hun ikke er på sykehuset, der hun for tiden jobber med å lage et nasjonalt oppfølgingsprogram for epilepsipasienter.

I mars 2021 kom Marte Roa Syvertsens første bok, «Menneskehjernen.» Nå løfter hun opp sin nyfødte bok nummer to «Ungdomshjernen – vill og visjonær» og unnskylder nesten at den er så tynn – men bare nesten:

– Det er samtidig litt av poenget. At folk tenker at den er overkommelig å lese, noe som gjør hjerneforskning mer tilgjengelig for folk.

Syvertsen har alltid elsket tekst. Allerede som liten jente fabulerte hun fram fargerike historier. Nå er bokskrivingen først og fremst en forlengelse av forskningen. For Syvertsen er nemlig ikke forskning i seg selv nok. Den må formidles.

Det er ingen vits i at forskerne skal sitte på all kunnskapen alene. Da er jo poenget nesten borte.

Håper å være til hjelp

Syvertsen mangler enda noen år på stå som forelder midt i de til tider stormfulle ungdomsårene, noe hun er ydmykt klar over, men hennes egen erfaring er at kunnskap om hjernens utvikling allerede er kommer henne til unnsetning:

– Det er lettere å ta et skritt tilbake, når jeg vet hvorfor ting skjer, sier hun.