Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kritisk viktig arbeidskraft. Tre ord som vi har blitt vant til å høre fra regjering og NHO. Det gjelder arbeidsfolk i praktiske yrker, ufaglærte og faglærte. Regjeringa måtte innføre strenge innreiserestriksjoner til Norge den 29. januar for hindre importsmitte. En rekke virksomheter i Norge, jordbruk og gartneri spesielt, har kommet i en kritisk situasjon.
På regjeringen.no kan vi lese 19. mars under: Dokumentasjonsordning for grønt næringen ved behov for utenlandsk arbeidskraft: «Unntak fra innreise restriksjoner kan kun gis dersom det er strengt nødvendig for å sikre kontinuitet i kritiske samfunnsfunksjoner som blant annet nasjonal matforsyning». Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) sa videre: «Selv om vi trenger kraftfulle tiltak for begrense smittespredningen, er det også nødvendig at næringslivet får tilgang på helt kritisk arbeidskraft».
Hva er den viktigste årsaken til at norsk jordbruksmatforsyning hvert eneste år gjør seg stadig mer avhengig av utenlandsk bosatt arbeidskraft? Svaret er elendig lønnsomhet for gårdbrukere som produserer mat.
For å vise alvoret i situasjonen er det nødvendig å gå nøye til verks med noen økonomiske fakta. Som eksempel økte målprisen for kumelk med 0 øre fra 1. juli 2020, for grønnsaker og frukt økte den med 2 prosent. Markedsprisøkningene for frukt og grønt var en viktig del av det regjeringa kalte «en særskilt satsing på grønt sektoren» (Prop. 118S (2019–2020) Jordbruksoppgjøret). Konsumprisveksten økte med 1,3 prosent i 2020 (Teknisk beregningsutvalg 2021). Bare for å kompensere for konsumprisveksten skulle derved målprisen for melk økt med 7 øre pr. liter. Importprisene for frukt og grønt økte med langt over 10 % i 2020. Dette er et kort tidsbilde av virkeligheten. Hvem holder prisene nede: regjeringa.
Driftsgranskingene for jordbruket utføres av det statlige Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Siste regnskapstall for gårdsbruk 2019 viser at godtgjørelsen for familiens arbeid pr. time ved 2 prosent dekning av all innsatt kapital er 143,80 kroner for store gårdsbruk mellom 300 og 500 dekar jord.
Allmenngjort tariffavtale for jordbruk og gartneri gjeldende fra 1. november 2020 sier at ferie- og innhøstingshjelp over 18 år får 126,15 kr pr. time: opp 3 kr fra 1.apr 2020. Fast ansatte fagarbeidere med agronom utdanning, nybegynner, betales med 159,05 kr pr. time. Betaling for vikarer og fast ansatte ungdommer på bensinstasjoner er langt høyere.
Mer fra Per Olaf Lundteigen:
Et markedsbasert arbeidsmarkedssystem «importerer» arbeidsledighet til Norge
Dagpenger for arbeidsledige/permitterte som følge av pandemien er nå fra 125 til 210 kr pr. time ved inntektsgrunnlag på 300- eller 600 000 pr. år. Når Fellesforbundet ved forhandlingene med NHO mat- og drikke (som ledes av direktør Håkon Mageli i Orkla) satte fram krav om å erstatte minstelønnssatsene for ferie- og innhøstingshjelp med minstesatsene for fast ansatte arbeidstakere uten fagarbeidertillegg, som ville betydd en timebetaling på 146,05 kr pr. time, så nådde de ikke fram med dette kravet. Hvem holder timebetalingen nede: NHO. Den samme organisasjonen som standhaftig er mot bedring av importvernet for jordbruksmat.
Faktum er at lønnsomheten i norsk matproduksjon er så dårlig at gårdbrukerens egen arbeidsinnsats er mindre verdt enn hva som må betales for ansatte som arbeider i henhold til den elendige allmenngjorte tariffavtalen pluss sosiale utgifter. Konsekvensen er at i Lier er det ikke utdannet en eneste gartner de siste 20 årene og bygda er helt avhengig av utenlandske bosatte arbeidsfolk.
Et senterparti i regjering må legge fram en kort og langsiktig plan for å komme ut av denne urettferdige og sårbare matsikkerhetssituasjonen. Jordbrukets samfunnsoppdrag er å gi det norske folk trygghet for nok og sunn mat. Det er Stortingets ansvar å legge til rette for bedre lønnsomhet ved å produsere sunn, norsk mat med bedre dyrevelferd, mindre kjemiske sprøytemidler og helt uten antibiotika i foret til dyra. Dette er mulig fordi vi har et nasjonalt jordbruksmarked med et importvern som vi i henhold til internasjonale avtaler kan bedre. Når vi veit at vår sjølforsyningsgrad bare er på 40 prosent jevnfør Sveits med 50 prosent som har den nest dårligste i Europa, er det på tide å gjøre oss mindre avhengige av trailere med mat som nå kjører fritt over Svinesund og tankskip som kommer med dyrefor til Østfold og Stavanger.
For årets vekstsesong må vi satse på et mangfold av arbeidsfolk i Lier. Det er helt nødvendig at utenlandsk bosatte arbeidsfolk kommer inn. Samtidig må regjeringa blant annet være villig til å betale for en arbeidsleder som er mentor for fire uerfarne ansatte som bor i Norge. Dette må bli en del av Navs mentorordning.
Det trengs folkeopplysning og alliansebygging for at kritisk viktig arbeidskraft i en rekke lavtlønnede næringer kan skaffes fra våre egne innbyggere. Mitt samarbeid med Fellesforbundets leder Jørn Eggum er inspirerende. Men alvoret som vi nå opplever hver dag med stor arbeidsledighet, mange permitterte og stengte grenser for å hindre importsmitte, krever et senterparti som ser helheten. Styrka fagutdanning, et mer velorganisert arbeidsliv, kontrollert arbeidsinnvandring, styrka importvern og mindre kjedemakt er sentrale oppgaver som må løses.
Andre innlegg fra Buskerudbenken:
Hvorfor flytter ikke den innvandringsliberale eliten med barna sine til en innvandrerbydel?
Vaksinering og plan for gjenåpning gir lys i tunnelen for kulturlivet
Boligmarkedet skaper A- og B-lag
Det er ikke slik vi forventer at voksne mennesker med regjeringsansvar skal oppføre seg
DTs politiske redaktør om Per Olaf Lundteigen:
