Nå må stortingsflertallet vise hva folkestyre er i praksis. Stortinget må kunne legge rammer for internasjonale markedskrefter og slik styre strømprisene. Strømprisene i Norge skal være et fortrinn for det norske folk som bor og arbeider i et vinterkaldt og mørkt land. Et land hvor kostnadsnivået for næringslivet er høgt og hvor vi derfor trenger et internasjonalt konkurransefortrinn med lavere strømpriser.

I Hurdalsplattformen for Arbeiderpartiet og Senterpartiet-regjeringa heter det:

«Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn. Regjeringen vil at dette også i fremtiden skal være fortrinnet for norsk industri og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet.» og «Regjeringen vil føre en politikk som sikrer oss at vi beholder suveren norsk kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, for den videre utbyggingen av norsk kraft og energimiks, at det offentlige eierskapet ligger fast, og at beslutninger om eventuelle nye mellomlandsforbindelser til utlandet fortsatt suverent skal fattes av norske myndigheter.»

I dag er imidlertid situasjonen at Norge importerer skyhøye strømpriser fra utlandet. Våre vannkraftmagasiner i høgfjellet i Sør-Norge er lave. Strømeksporten var i 2021 nærmere 18 TWh til tross for lavt tilsig.

Per Olaf Lundteigen

  • Senterpartiet
  • Fra Øvre Eiker
  • Født i 1953
  • 20 års aniennitet på Stortinget
  • Medlem av arbeids- og sosialkomiteen

På kort sikt må vi derfor sikre forsyningssikkerheten i de kommende vintermånedene. Videre må strømprisen til sluttbruker (husholdninger og næringsliv) ned for å sikre forutsigbare strømutgifter, dempe konsumprisveksten og derved unngå sterk lønnsvekst ved lønnsoppgjørene til våren.

På denne bakgrunn vil jeg foreslå at Stortinget raskt går inn for to kortsiktige tiltak:

  1. Regjeringa må gå i umiddelbar dialog med EU-kommisjonen og deretter Storbritannia for å etablere nye rammer for kraftutveksling gjennom likestrømskablene. Nye rammer for kraftutveksling betyr at det ikke skal være netto strømeksport – eks. på ukesbasis – når fyllingsgraden i norske vannkraftmagasin nærmer seg minimumsnivå i Sør-Norge (NO2-området), jf. NVE sin statistikk. Dette vil styrke norsk forsyningssikkerhet og virke prisdempende.
  2. Sette en makspris eksempelvis på 70 øre/kWh på strøm for alle sluttbrukere i Norge. Ordningen tar utgangspunkt i regjeringens strømstøtteordning, men støtte ytes ikke til kjøpere av strøm med eks. fastpriskontrakter under makspris. Strømstøtteordningen skal også gjelde for næringslivet.

Bakgrunnen for forslag én er at eksportkapasiteten gjennom de nye kablene til Tyskland og Storbritannia er økt med til sammen 2.800 MW sammenlignet med tidligere år. Dette er nesten 10 prosent av Norges maksimale strømproduksjonskapasitet. Videre er det svært høye strømpriser i utlandet som følge av nedstenging av kull- og atomkraft i Tyskland og høye gasspriser.

Med total eksportkapasitet på om lag 9.000 MW til utlandet er derfor risikoen for å tømme våre vannkraftmagasiner mye større enn tidligere hvis det ikke legges rammer for de internasjonale markedskreftene.

Buskerudbenken

Hver uke skriver en representant fra Buskerud-benken på Stortinget i Drammens Tidende. Denne uken skriver Morten Wold fra Fremskrittspartiet.

Neste uke er det Kathy Lie fra SV som har ordet.

I regjeringens nødvendige dialog med EU-kommisjonen – som er sjefen til ACER – vil kommisjonen måtte erkjenne at Norge nå er i en situasjon med såkalt asymmetrisk (ubalansert) risiko. Dette betyr at Norges vannkraftmagasiner raskt kan tømmes i vinterperioden, mens andre land har lagre av kull, olje og gass som etterfylles i deres kraftverk. Denne asymmetriske risikoen er urimelig og reflekterer heller ikke det såkalte resiprositetsprinsippet (gjensidighet) som er helt sentralt i EU-systemet.

Europa er ikke tjent med at vi tømmer våre magasiner.

Disse nye rammene må bli kjent i markedet. Ved rammer som setter tak på netto eksport av strøm gjennom sjøkablene, eks. på ukesbasis, kan det likevel gå flyt av strøm i begge retninger i denne perioden. Poenget er at vi under slike forhold ikke skal tappe ned våre vannkraftmagasin gjennom strømeksport. Ved bedret magasinfylling kan en gå tilbake til normal utveksling av strøm – begge veier – gjennom kablene. Husk, det har aldri vært norske myndigheters uttrykte målsetting at sjøkablene skal være eksportkabler.

Norge er delt inn i fem prisområder. Det er i prisområde NO2 (Kristiansand) at alle utenlandskablene går ut fra, og det er også her vi har de viktige vannkraftmagasinene som gir strømforsyningssikkerhet. Magasinfyllingsgraden i NO2-området var 50,4 prosent i forrige uke. Alt vannet kan ikke brukes i kraftproduksjonen og laveste nivå noen gang er 15,4 prosent. Når total magasinkapasitet utgjør 33,9 TWh i NO2-området, betyr det at området nå bare har disponibelt om lag 12 TWh for å dekke vårt strømforbruk i vintermånedene sammenlignet med laveste målte minimum. Da forstår de fleste at det må settes grenser for strømeksporten.

Stortinget må nå ta tilbake makta og regulere strømmarkedet. Dette er kjernen i den norske modellen hvor markedskrefter gis rammer vedtatt av Stortinget.

Jeg har beskrevet to nødvendige kortsiktige tiltak. Endringene i strømmarkedet hittil er bare begynnelsen på det som vil skje på bakgrunn av de fastsatte klimamål for 2030 og 2050. Langsiktige tiltak for å realisere Hurdalsplattformens verdisyn kommer i tillegg.

Andre innlegg fra Buskerudbenken:

Les også

Vi står i fare for å miste verdifull kompetanse for å få kulturen på beina igjen

Les også

Jeg er ikke tilhenger av omkamper, men rusreformen er for viktig til å bli lagt i en skuff

Les også

Vi må ta makten over strømmarkedet tilbake

Les også

Den tilliten som må gjenreises skal gjenreises. Jeg er klar til å gjøre min del av jobben