– Å bygge ny bru er en «no-brainer». Det blir langt billigere på sikt, etter seks år vil det bare være positive tall, sa Høyres Kjell Arne Hermansen i et høydramatisk bystyremøte om den nye bybrua tilbake i 2019. Til høsten stiller han som ordførerkandidat for partiet som ivret mest etter å rive den gamle og erstatte den med noe nytt og moderne.

Nær fire år etter har kommunens andel av spleiselaget med Bane Nor vært gjennom den ene sjokkoverskridelsen etter den andre. Først på 150 millioner kroner, deretter 620 og en foreløpig sluttsum på hele 1,4 milliarder kroner.

Ny bybru var visst ikke så no-brainy likevel.

I tillegg har drammenserne og byens næringsliv for alvor merket hvor viktig navlestrengen mellom Bragernes og Strømsø har vært. Ikke siden 1813 har sentrum vært delt slik det er nå. For mangelen på en fullverdig bru har blitt både en fysisk og mental sperre for å bevege seg mellom byens to torg. Noe som i sin tur påvirker handelen og servicetilbudene i byen.

Men tilbake til budsjettsprekken. Eksterne konsulenter i firmaet KPMG har nå undersøkt hva som gikk galt da bru-taksameteret begynte å løpe løpsk.

Selv om konklusjonene er godt innpakket i konsulentenes tekniske språk, er listen over mangler og avvik mange nok til å vekke bekymring. Både for hvordan de enorme overskridelsene vil påvirke fremtidige investeringsprosjekter og tjenestetilbud, men også for hvordan man sikrer kvalitet og reduserer risiko i beslutningsprosessene fremover. Verken kommuneadministrasjonen eller de folkevalgte tåler så mange fadeser av denne typen før det går på tilliten løs.

I rapporten pekes det blant annet på at rivekostnadene aldri ble ordentlig kvalitetssikret, da kostnadene ble justert til 780 millioner kroner, reduserte man usikkerheten til +/- 10 prosent uten at dette var dokumentert, det manglet en egen runde med kvalitetssikring (KS2), fokuset var først og fremst på ingeniørtekniske ting, mindre på økonomisk risiko, man undervurderte hvor vanskelig prosjektet var å gjennomføre og at det ikke kunne sammenlignes med andre bruprosjekter slik man har gjort, og kommunen burde på et tidligere tidspunkt tatt signalene fra byggebransjen om at materialprisene, blant annet på stål, var på vei opp.

Det er ikke rart hvermansen stiller spørsmålet: Når det går an å bommeså grovt i et prestisjeprosjekt som involverer seriøse aktører som statlige Bane Nor og Drammen kommune, hvordan kan vi stole på at kommunens beregninger og kvalitetssikring er riktige neste gang?

Læringspunkter heter det når offentlige etater og næringslivet skal svare rasjonelt for seg etter avdekking av feil og kritikkverdige forhold. Ulf Erik Knudsen (Frp) er ikke langt fra sannheten når han karakteriserer bybru-sprekken som en økonomisk skandale. Men for de som sitter med ansvaret, er det mye enklere å forholde seg til læringspunkter enn en skandale. Og det er tross alt mer konstruktivt for å komme seg videre.

Men som Randi Eng (uavhengig) uttalte i kommunestyret da evalueringsrapporten var oppe til debatt: Det må settes handling bak læringspunktene, så ikke neste prosjekt skal havne i samme uføret som bybrua.

Samtidig har bare det å erkjenne skandalennoe for seg, akkurat som det er lov å suge på karamellen når man lykkes. Følelsen av å ha begått feil bør smerte såpass at man vil gjøre alt i sin makt for å unngå å havne i samme uføret igjen. KPMG-rapporten viser nemlig at det slett ikke bare var uflaks som bidro til at bybrua ble over tre ganger dyrere enn de første anslagene.

Rådmannen har nå lovet at det skal settes handling bak læringspunktene. Politikerne i drammenspolitikken, verken de som sitter i kommunestyret nå, eller de som overtar etter høstens valg, kommer til å bli kvitt bybru-sprekken med det første.

For selv om det er lenge siden det var for sent å snu – den nye bybrua var nær sagt dømt til å bygges idet politikerne fikk presentert de flotte arkitekttegningene tilbake i 2018 og ga fra seg noen viktige forhandlingskort mot Bane Nor – så vil prislappen påvirke andre investeringer i kommunen i lang tid fremover.

Så før vi begynner å glede oss til 2025 og åpningen av den nye brua, er det greit å føye følgende no-brainer til læringspunktene: At politikere og alle andre ikke lar seg for tidlig blende av arkitekttegninger. Og håpe på et vedlikeholdsbudsjett som gjør at brua står til evig tid, og at brua bygges i materialer som kan vedlikeholdes.

Vi trenger ikke påføre neste generasjon et nytt bybru-gate.