Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
– Å bygge ny bru er en «no-brainer». Det blir langt billigere på sikt, etter seks år vil det bare være positive tall, sa Høyres Kjell Arne Hermansen i et høydramatisk bystyremøte om den nye bybrua tilbake i 2019. Til høsten stiller han som ordførerkandidat for partiet som ivret mest etter å rive den gamle og erstatte den med noe nytt og moderne.
Nær fire år etter har kommunens andel av spleiselaget med Bane Nor vært gjennom den ene sjokkoverskridelsen etter den andre. Først på 150 millioner kroner, deretter 620 og en foreløpig sluttsum på hele 1,4 milliarder kroner.
Ny bybru var visst ikke så no-brainy likevel.
Slik skal bybrua rives og bygges opp igjen
Dette er de viktigste begivenhetene.
18. mai startet rivingen av bybrua. Den begynner midt på brua, omtrent der heisen ned til Jernbanekaia står, og det rives mot Bragernes. Først fjernes alt som ligger over vannlinjen, før pilarer og fundamenter fjernes i løpet av høsten og vinteren.
Det er Drammen kommune som begynner rivingen av sin del, slik at Bane NOR kan begynne på rivingen av den delen som går over jernbanesporene.
Til sommeren begynner Bane NOR ombyggingen av Drammen stasjon, der blant annet togparkeringen på Skamarken skal flyttes til Nybyen. På Skamarken skal det på sikt bygges park, og deler av eiendommen vil sannsynligvis utvikles med bebyggelse. Perrongene på stasjonen skal også forlenges, slik at det blir mulig å ta mot lengre tog.
3.–31. juli stanses togtrafikken, og i denne perioden river Bane NOR sin del av brua over jernbanesporene. Ifølge prosjektleder Eirik Korsnes vil selve rivingen være unnagjort på tolv dager. Dette arbeidet vil til tider bli støyende, men Bane NOR forsøker å planlegge mest mulig av de støyende aktivitetene på dagtid, men noe støyende aktivitet vil også skje på kveld og natt.
I løpet av de fire ukene forsvinner den delen av brua som går fra heishuset ved elvebredden og fram til landkaret, som ligger ved enden av Ticon-bygget.
Sommeren 2022 begynner kommunen arbeidene på Bragernes. Strandgata forbi bybrua stenges, landkaret, murer og Honnørbrygga rives, og de forberedende arbeidene med fundamentering av ny bru starter. Et landkar forbinder brua med land på hver side av elva.
I forbindelse med stengingen av Strandgata, blir kjøremønsteret for busser og drosjer lagt om. De kjører inn på nedre del av torget fra Øvre Strandgate og ut igjen via Øvre Storgate. Strandgata blir kun stengt ved bybrua, slik at bilister fortsatt kan kjøre opp og ned St. Olavs gate. Det vil også være mulig å kjøre Nedre Strandgate fram til Magasinet og Skutebrygga.
Fra høst 2022 – våren 2024: Man starter med fundamentering av brua i elva. Det skal mudres, erosjonssikres, og det skal slås ned pæler og spunt i elva før man støper nye fundamenter til brua. I samme periode vil det peles til ny honnørbrygge og elvebreddene erosjonssikres.
Arbeidene i elva utføres på høsten og vinteren over to år. Av hensyn til laksens gytevandring kan ikke dette arbeidet gjøres om våren og sommeren. Når grunnarbeidet er gjort, begynner jobben over vann, med å bygge nytt landkar og honnørbrygge på Bragernes.
Fra påsken 2023 og fram til høsten 2025 vil det i to perioder blir arbeidet med å heve sporene forbi stasjonen rundt 40 centimeter for å hindre flomskader.
Fra sommeren 2023 til våren 2024 går Bane NOR løs på resten av brua på Strømsø, fra enden av Ticon-bygget og ned til Strømsø Torg. Her skal alt fjernes ned til samme nivå som Strømsø Torg, før et nytt landkar skal bygges.
Det nye landkaret blir flyttet nærmere Strømsø Torg, slik at det blir en stor, åpen plass under brua med et amfi som strekker seg fra torget og inn under brua.
Den nye brua får en slankere profil enn den gamle, slik at det blir luftigere under den. Profilen blir også annerledes, med en jevnere bue.
Fra høsten 2023 begynner jobben med å montere stålkonstruksjonen som skal bære Bane NORs del av bybrua og trapper ned til stasjonsområdet.
Fra starten av 2024 begynner kommunen monteringen av stålkonstruksjonen på sin del av brua. Hovedkonstruksjonen som skal bære brua er laget av stål, og gjennom året skal både stålbuer og bjelker monteres. Stålkonstruksjonene kommer i elementer med båt til Drammen, fraktet direkte til anlegget.
Når stålkonstruksjonen er ferdig, begynner jobben med å støpe selve bruplata.
I begynnelsen av 2025 begynner jobben med å montere kantbjelker og rekkverk på brua. Det skal også bygges fortau, sykkelfelt og legges asfalt og granitt. I tillegg skal det bygges en ny heis fra brua og ned til Jernbanekaia.
Krysset der bybrua og Strandgata møtes skal også gjøres ferdig.
Høsten 2025 skal bybrua stå ferdig og tas i bruk. Da begynner jobben med å fjerne den midlertidige gang- og sykkelbrua. Når denne er fjernet vil den siste delen av honnørbrygga gjort ferdig med belegning av granitt og Bane NOR vil ferdigstille kiss’n’ride området ved Ticon bygget.
På forsommeren 2026 skal Holmennokken åpnes for drammenserne igjen etter noen år som anleggsområde. Planen er at den skal settes tilbake i samme stand som før. Det kan imidlertid hende at Holmennokken blir riggområde en stund til dersom Statens vegvesen skal bygge ny Holmenbru.
Av Thore Alnes & Borgvald Moen
I tillegg har drammenserne og byens næringsliv for alvor merket hvor viktig navlestrengen mellom Bragernes og Strømsø har vært. Ikke siden 1813 har sentrum vært delt slik det er nå. For mangelen på en fullverdig bru har blitt både en fysisk og mental sperre for å bevege seg mellom byens to torg. Noe som i sin tur påvirker handelen og servicetilbudene i byen.
Men tilbake til budsjettsprekken. Eksterne konsulenter i firmaet KPMG har nå undersøkt hva som gikk galt da bru-taksameteret begynte å løpe løpsk.
Milliardsmell: – Flertallet som står bak, bør gå ut på torget og bøye sine hoder
Selv om konklusjonene er godt innpakket i konsulentenes tekniske språk, er listen over mangler og avvik mange nok til å vekke bekymring. Både for hvordan de enorme overskridelsene vil påvirke fremtidige investeringsprosjekter og tjenestetilbud, men også for hvordan man sikrer kvalitet og reduserer risiko i beslutningsprosessene fremover. Verken kommuneadministrasjonen eller de folkevalgte tåler så mange fadeser av denne typen før det går på tilliten løs.
I rapporten pekes det blant annet på at rivekostnadene aldri ble ordentlig kvalitetssikret, da kostnadene ble justert til 780 millioner kroner, reduserte man usikkerheten til +/- 10 prosent uten at dette var dokumentert, det manglet en egen runde med kvalitetssikring (KS2), fokuset var først og fremst på ingeniørtekniske ting, mindre på økonomisk risiko, man undervurderte hvor vanskelig prosjektet var å gjennomføre og at det ikke kunne sammenlignes med andre bruprosjekter slik man har gjort, og kommunen burde på et tidligere tidspunkt tatt signalene fra byggebransjen om at materialprisene, blant annet på stål, var på vei opp.
Det er ikke rart hvermansen stiller spørsmålet: Når det går an å bommeså grovt i et prestisjeprosjekt som involverer seriøse aktører som statlige Bane Nor og Drammen kommune, hvordan kan vi stole på at kommunens beregninger og kvalitetssikring er riktige neste gang?
Læringspunkter heter det når offentlige etater og næringslivet skal svare rasjonelt for seg etter avdekking av feil og kritikkverdige forhold. Ulf Erik Knudsen (Frp) er ikke langt fra sannheten når han karakteriserer bybru-sprekken som en økonomisk skandale. Men for de som sitter med ansvaret, er det mye enklere å forholde seg til læringspunkter enn en skandale. Og det er tross alt mer konstruktivt for å komme seg videre.
Men som Randi Eng (uavhengig) uttalte i kommunestyret da evalueringsrapporten var oppe til debatt: Det må settes handling bak læringspunktene, så ikke neste prosjekt skal havne i samme uføret som bybrua.
Samtidig har bare det å erkjenne skandalennoe for seg, akkurat som det er lov å suge på karamellen når man lykkes. Følelsen av å ha begått feil bør smerte såpass at man vil gjøre alt i sin makt for å unngå å havne i samme uføret igjen. KPMG-rapporten viser nemlig at det slett ikke bare var uflaks som bidro til at bybrua ble over tre ganger dyrere enn de første anslagene.
Vil rive kaia og bygge elvepark ved stasjonen
Rådmannen har nå lovet at det skal settes handling bak læringspunktene. Politikerne i drammenspolitikken, verken de som sitter i kommunestyret nå, eller de som overtar etter høstens valg, kommer til å bli kvitt bybru-sprekken med det første.
For selv om det er lenge siden det var for sent å snu – den nye bybrua var nær sagt dømt til å bygges idet politikerne fikk presentert de flotte arkitekttegningene tilbake i 2018 og ga fra seg noen viktige forhandlingskort mot Bane Nor – så vil prislappen påvirke andre investeringer i kommunen i lang tid fremover.
Så før vi begynner å glede oss til 2025 og åpningen av den nye brua, er det greit å føye følgende no-brainer til læringspunktene: At politikere og alle andre ikke lar seg for tidlig blende av arkitekttegninger. Og håpe på et vedlikeholdsbudsjett som gjør at brua står til evig tid, og at brua bygges i materialer som kan vedlikeholdes.
Vi trenger ikke påføre neste generasjon et nytt bybru-gate.