Mai – over alle andre

DEN BESTE DAGEN I DEN BESTE MÅNEDEN: "Hvem er det som ikke gleder seg til 17. mai?"

DEN BESTE DAGEN I DEN BESTE MÅNEDEN: "Hvem er det som ikke gleder seg til 17. mai?" Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerSnart er jeg 31, og jeg har lagt merke til min gode evne til refleksjon. Ja jeg reflekterer mer, noe som gjør som at jeg også setter pris på enda mer.

Mai, du skjønne milde. Ja, endelig er du her min kjære, vakre, nydelig, uerstattelige mai.

Endelig er du kommet, og hver dag skal nytes fra soloppgang til solnedgang. Mai, min kjære milde, deg jeg velger over alle andre, 12 av 12 ganger vinner du, min kjære vakre nydelige mai.

Du som har en plass som ingen kan ta, min kjære vakre nydelige mai. Det finnes ingen andre slike, slettes ikke vanskelig å like. Ja, mai du skjønne milde.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

Mai-måned er så herlig, for man starter alltid mai måned med en fridag. Ja, man gjør det i januar også, men å sammenligne januar og mai er for meg som å sammenligne sommer og vinter, fødsel og død, riktig og Listhaug.

Det jeg liker så godt med mai er at været bedrer seg såpass at man endelig kan gå med shorts uten at folk ser rart på dem.

ZANE KHAN: " ...jeg flørter med tanken om Nordlandsbunaden",  skriver komiker og samfunnsdebattant Zane Khan i denne kronikken. I kveld, torsdag 11. mai, er han gjest hos Stand Up Drammen.

ZANE KHAN: " ...jeg flørter med tanken om Nordlandsbunaden", skriver komiker og samfunnsdebattant Zane Khan i denne kronikken. I kveld, torsdag 11. mai, er han gjest hos Stand Up Drammen. Foto:

«Du er ikke i Afrika nå, vettu.» Også vet man at sommeren er rett rundt hjørnet, og at vinter, kulde og mørke tunge dager er forbi for denne gang.

Vi er i mai, det er favorittmåneden min, og den går altfor fort. Jeg engster meg allerede. Fordi det er så mye man vil gjøre, så mye man må gjøre. For snart er det 17 mai.

Hva skal jeg ha på meg? Kan jeg gå med bunad i år, tro? Blir det dress, eller blazer og chinos?

Hvem er det som ikke gleder seg til 17. mai?

Den dagen alle ser fantastiske ut i bunader, festdrakter, sommerkjoler og dress. Alle smiler og er glade. Til og med de sære naboene som aldri ellers sier hei når man møter på dem i oppgang eller bakgård hilser så genuint og sier «gratulerer med dagen!».

Og er man heldig, får man til og med en klem.

Stå opp, Drammen!

Drammens Tidende har utfordret komikerne i «Stand Up Drammen» til å by på sine innerste og ytterste tanker i DTs spalter. Stand Up-klubben arrangerer månedlig komedie på Centralen på Union Scene. Annenhver måned er det åpen mic her i DT.

Det er nasjonaldagen vår, og nostalgi svever i luften. Man blir tatt med tilbake i tid til man var ung og gikk i barnetog og veide med det røde det hvite og det blå, mens man gledet seg til sekkeløp, is og brus.

Jeg var aldri lett å stoppe, til lærere og foreldres frustrasjon der jeg løp ut av formasjon for å jage russen for noen russekort, som jeg til den dag i dag ikke har helt skjønt hvorfor jeg samlet på?

Hver dag som går i mai lurer jeg på når jeg tør å ta det første plasket i Oslofjorden. Ikke fordi vannet er så behagelig, men fordi det er tradisjon og det er tradisjoner mai handler om.

Tradisjoner som vi må ivareta uansett hvor lite man har til overs for russen. Vi var jo russ en tid selv, og lagde jo en del sprell.

Det er noe spesielt og kjærlig med bunad.

Jeg har så lenge hatt lyst på bunad, men det er så utrolig vanskelig å vite hva slags bunad jeg skal ha eller om jeg i det hele tatt kan gå med bunad.

For det er så mye snakk om bunad og tilhørighet. Vel, jeg er jo en førstegenerasjons norsk-gambier, med opphav fra en liten øy på det vestligste punktet i Afrika.

Banjul, med sine magre 12 kvadratkilometer, for å sette det i perspektiv, er det på størrelse med Østensjø bydel i hovedstaden Oslo.

Samtidig som jeg flørter med tanken om Nordlandsbunaden, som jeg har beundret i årrekker. Denne hadde nok kledd meg, men har jo fortsatt ikke noe tilknytning til Nord-Norge ...

Som sagt kommer jeg jo opprinnelig fra Gambia, der jeg levde mine fem første år. En første generasjons norsk-gambier med 15 års oppvekst på Bekkestua i Bærum. Kanskje Bærumsbunad? Men er 15 år nok?

Hva med Oslo, der jeg har bodd de siste 10 årene? Hmmm. Hvor mange år må man bo et sted for å kunne gå med bunaden, tro?

Har jeg skapt nok tilhørighet til å kalle meg en bæring eller en osloværing?

Nok bunadsnakk! Pynte meg skal jeg nok uansett, for det er 17. mai.

Og snart er du bare et minne, en lengsel igjen, min kjære maimåned.

NOEN AKTUELLE NYHETSSAKER FRA DT.NO:

* Meteorologene med gode 17. mai-nyheter

* Ydmyke SIF-ledere beroliget fansen

* Slik ser det ut etter tunnelbrannen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags