Antallet unge uføre øker i sorteringssamfunnet

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

I Norge har det store antall unge uføre under 35 år økt med 50 % på fem år.

DEL

Flertallet av denne gruppen sliter med psykiatrisk problematikk som årsak til uføretrygden. Vi har kunnskap nok om viktigheten av å ha et arbeid å gå til ; «Jeg jobber, altså er jeg».

«Hva driver du med»? Vår identitet i vårt aktive, moderne velferdssamfunn knyttes opp mot yrkesvalg, utdanning og karriere. Det å være yrkesaktiv.

Vi har også kunnskap nok som viser til at; «lediggang er roten til alt ondt». Hvilken verdiskala skal vi måle oss med hvis vi ikke har en jobb å gå til? I etterkrigsårene var det arbeid nok til alle. Det var bare å banke på bakerens dør å be om jobb. I dag har den digitale utvikling gjort mennesket overflødig i mange arbeidsprosedyrer. Og i et velferdssamfunn som vårt råder kapitalismen lik en grunnmur, med stadig større fokus på effektivitet og lønnsomhet for bedriften. Da er veien kort til et sorteringssamfunn. Og hvem av oss blir den «sårbare»?

Arbeidssøker i et stadig voksende sorteringssamfunn? Faktum er at de fleste med en psykiatrisk diagnose KAN arbeide – og vil arbeide! Et arbeid skaper den grunnleggende livskvalitet som er helt avgjørende for liv og helse. En sunn samfunnsutvikling er et inkluderende samfunn mens uføredelen blant unge stadig øker.

Ingen arbeidsgiver ønsker å satse på den unge arbeidssøker med huller i en cv. Dette er ikke vanskelig å forstå sett ut ifra vårt moderne velferdssamfunn med fokus på effektivitet og profitt. Den unge friske hesten med sterke tenner var bondens sikre arbeidskraft i det gamle bondesamfunnet, slik han vurderte hesten på markedet når han skulle tilføre gården ny arbeidskraft. I dag vurderer vi  på samme måte, likt et produkt i et beinhardt arbeidsmarked. Ønsker vi et sorteringssamfunn, med rådende kapitalisme som den underliggende faktor?

Der individet bare har verdi innenfor skalaen av den arbeidsytelsen som samfunnet etterspør til enhver tid? Jeg tror mange arbeidsgivere virkelig ønsker å bistå de mange unge som i dag ikke greier å komme inn i arbeidslivet.

"Kan hende trenger vi alle å bli litt mere «sårbare», og å dele litt av de godene som en god arbeidsdag gir oss.

Da må hele samfunnet bistå. Derfor er den nye arbeidsmiljøloven en absolutt nødvendighet dersom vi ønsker at ALLE skal få delta i arbeidslivet.

Isteden ropes det høyt at den nye arbeidsmiljøloven vil svekke arbeidstakerens rettigheter! Og motstanden kommer nettopp fra «de som har alt fra før», arbeidstakere med faste inntekter og trygge inkluderende arbeidsplasser. Det vanskelige spørsmål: Hvordan skal samfunnet inkludere ALLE i et moderne sorteringssamfunn som vårt samfunn har utviklet seg til å fremstå etter den store frigjøringsdagen for 70 år tilbake. Ønsker vi å bidra til at den «sårbare» gruppe arbeidssøkere i det hele tatt blir gitt en mulighet på arbeidsmarkedet?

Nav fungerer i dag innenfor rammer av et lovverk som ikke gir rom for smidighet og kreativitet på brukerens premisser. Et system og et spill  der brukeren allerede var forhåndsdømt. Mens brukeren med en  fysisk skade ofte blir gitt langt høyere status i NAVs regi og kommer først i køen må den som sliter psykisk gi opp, og uføretrygd blir endelig blir et faktum, selv om Nav har store omkostninger på et flertall av fragmenterte tiltak og konsulenter som alle skal bistå brukeren i arbeidsavklaringsperioden:

 Jeg tror Nav i større grad må fokusere på arbeidsgiveren som ressurs, med fokus på samarbeid og kursvirksomhet, istedenfor å lage vedtaksordninger der uføretrygden blir den endelige løsning i møte med et lukket arbeidsmarked som  ikke har rom for denne gruppen av unge arbeidssøkere!

Med den nye arbeidsmiljøloven blir det mulig i større grad å ansette «sårbare» arbeidssøkere. Mange arbeidsgivere ønsker å inkludere og bidra til et integrerende arbeidsliv. Derfor trenger vi et lovverk som gjør dette mulig for arbeidsgiver. Kan hende trenger vi alle å bli litt mere «sårbare», og å dele litt av de godene som en god arbeidsdag gir oss.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags