Hva utgjør grunnlaget for feriepenger?

LETT OG KOMPLISERT OM FERIEPENGER: «... vet du hva som skal regnes med når man skal beregne feriepengenes størrelse, dvs. det såkalte «feriepengegrunnlaget»?»

LETT OG KOMPLISERT OM FERIEPENGER: «... vet du hva som skal regnes med når man skal beregne feriepengenes størrelse, dvs. det såkalte «feriepengegrunnlaget»?» Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerDenne måneden mottar de fleste feriepenger. Som hovedregel skal alt arbeidsvederlag inngå i grunnlaget for hva man får utbetalt, men i praksis er det flere vanskelige grenseoppganger.

Feriepenger skal sikre at arbeidstakere får en reell mulighet til å gjennomføre ferie.

De fleste er kjent med at feriepengene i utgangspunktet utgjør 10,2 prosent av arbeidsvederlaget som opptjenes året før ferien. For arbeidstakere over 60 år med rett til ekstraferie etter ferieloven, forhøyes prosentsatsen med 2,3 prosent, til 12,5 prosent.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

Men vet du hva som skal regnes med når man skal beregne feriepengenes størrelse, dvs. det såkalte «feriepengegrunnlaget»?

Etter ferieloven § 10 nr. 1 skal feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av «arbeidsvederlag» som er utbetalt året før ferie tas ut. Arbeidsvederlag er i utgangspunktet alle former for pengeytelser fra arbeidsgiver som kan sies å være opptjent ved arbeid. Dette kan virke enkelt, men i praksis er det vanskelige grenseoppganger mot ulike ytelser som følger med i et arbeidsforhold.

Ordinær lønn – herunder overtidsbetaling – vil opplagt regnes som arbeidsvederlag.

Hvordan lønnen beregnes er som hovedregel uinteressant. Av den grunn vil bl.a. andel av omsetning eller andre former for provisjon regnes med. Akkordtillegg, skifttillegg, lønn under reiser og betaling for gangtid vil også anses som arbeidsvederlag.

Derimot vil enkelte ytelser som ikke knytter seg til en arbeidsprestasjon lett falle utenfor. Eksempelvis vil sluttvederlag for å avslutte et arbeidsforhold, uten en tilsvarende arbeidsplikt, neppe inngå i beregningen av feriepenger.

Ytelser som primært tar sikte på å dekke tjenestens behov, og dermed ikke er ment som en godtgjørelse for arbeid, vil heller ikke regnes som «arbeidsvederlag». Utbetalinger som gjelder dekning av utgifter til bilhold, kost, losji, telefon, aviser, tidsskrifter o.l., vil av den grunn ikke inngå i feriepengegrunnlaget. I den utstrekning f.eks. bilgodtgjørelse ikke innebærer utgiftsdekning, men utgjør del av arbeidsvederlaget, vil godtgjørelsen i prinsippet kunne regnes som arbeidsvederlag i ferielovens forstand. Enkelte av unntaksreglene i ferieloven, som jeg kommer tilbake til, kan likevel medføre at ytelser faller utenfor beregningsgrunnlaget.

Utbetalingene som etter min erfaring skaper desidert mest problemer for partene i arbeidslivet, er ulike former for bonusutbetalinger.

For mange yrkesgrupper kan bonusen utgjøre mange hundre tusen kroner, og dermed danne grunnlag for en betydelig sum i feriepenger. Hovedregelen er imidlertid helt klar: Også bonusutbetalinger skal være en del av feriepengegrunnlaget. Dette gjelder uansett om bonusen avgjøres ut fra arbeidsgiverens eget skjønn.

Bakgrunnen for at bonusen skal med når man beregner penger til ferien, er at den vil være et arbeidsvederlag – den er jo opptjent gjennom arbeidsinnsats.

I noen tilfeller er på den annen side bonusens størrelse et resultat av en felles innsats, som vanskelig kan sies å være knyttet til arbeidstakerens målbare resultatoppnåelse eller egeninnsats. Men også i slike tilfeller vil bonusen som utgangspunkt inngå i feriepengegrunnlaget.

Ved noen særtilfeller kan det hende at ansatte får spesielle pengeytelser i forbindelse med arbeid utbetalt av andre enn arbeidsgiveren. Spørsmålet er om også disse midlene skal med i feriepengegrunnlaget.

Et typisk eksempel er servitører som mottar driks av kunder. Utgangspunktet er her at det kun er vederlag fra arbeidsgiveren som vil bli tatt med i beregningen, slik at tipsing osv. ikke skal med i beregningen. Tilsvarende kom Borgarting lagmannsrett i en dom fra 2012 fram til at bonus utbetalt av det overtakende selskapet i en virksomhetsoverdragelse, ikke ga rett til feriepenger fra arbeidsgiveren som overdro virksomheten.

Ferieloven inneholder for øvrig noen viktige unntak for ytelser som ellers kunne blitt regnet som «arbeidsvederlag», se lovens § 10 nr. 1 annet ledd.

For det første opptjenes ikke feriepenger av feriepenger.

Det andre unntaket gjelder andel av et nettoutbytte – slik at alle resterende midler fordeles, og det ikke er økonomisk grunnlag for feriepenger i tillegg.

For det tredje er det et unntak for fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie. Unntaket er begrunnet i at arbeidstaker med en slik godtgjørelse ikke får mindre utbetalt ved å ta ut ferie. Til sist unntas verdien av varer, tjenester eller andre fordeler som ikke er pengeytelser. Verdien av hel eller delvis kost som mottas som del av arbeidsvederlaget skal likevel tas med i feriepengegrunnlaget.

Som man kan se, er det til dels uklare og kompliserte regler som utgjør rammen for beregning av feriepenger.

Desto viktigere er det at arbeidsgivere og arbeidstakere passer på når pengene utbetales. Feilsteg kan medføre krav om etterbetaling flere år senere. Kreative tilpasninger for å slippe å betale feriepenger kan fort medføre ekstra problemer.

I rettspraksis har vi bl.a. eksempler på at arbeidsgiver måtte betale feriepenger på nytt etter å ha hatt en ordning som forsøkte å bake utbetaling av feriepenger inn i den månedlige lønnsbetalingen. Det kan derfor bli dyrt å velge «billige» løsninger.

LES OGSÅ: Krav etter konkurs på fem millioner – bostyrer får inn millioner

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags