La førstegangskjøpere slippe egenkapitalkravet

GJORDE ALT FEIL: "Jeg har tross alt begått alle de fire kardinalsyndene for unge i dagens boligmarked", skriver Joakim Bakka i denne kronikken om unge menneskers sjanser på boligmarkedet.

GJORDE ALT FEIL: "Jeg har tross alt begått alle de fire kardinalsyndene for unge i dagens boligmarked", skriver Joakim Bakka i denne kronikken om unge menneskers sjanser på boligmarkedet. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerEgenkapitalkravet ble i 2011 hevet fra 10 % til 15 % av finanstilsynet som tilsvar på finanskrisen og urovekkende lånetrender i det norske boliglånsmarkedet. Vi nordmenn lånte for mye kapital i forhold til hva vi endte opp med å eie, og en naturlig bremser for denne utviklingen var å gjøre det vanskeligere å få lån. Selv om det fra politisk hold flere ganger i ettertid er blitt tatt til orde for å myke opp denne praksisen, har ikke dette ført fram.

Kravet fremstår i dag som et ufravikelig hinder for mange unge førstegangskjøpere som ønsker å skaffe seg egen bolig.

DU KAN FØLGE DEBATTEN I DT VIA FACEBOOK.

På den måten virker kravet mot sin hensikt, men det er tilsynelatende ingen vilje blant finansinstitusjonene å rette opp i dette kunstige skillet blant boligkjøpere. Det å eie en bolig er på ingen måte en menneskerett og mange må finne seg i å leie hele livet. For mange er også dette den beste løsningen, de foretrekker å slippe ansvaret en egen bolig medfører. Hovedfordelen med å eie en bolig er tryggheten på at man kan forholde seg til ett sted å bo. Sikkerhet i at barnet ditt kan gå på samme skole, bo ved de samme vennene, knytte seg til et barndomshjem, ja rett og slett kunne slå røtter på et eget sted. Det er ikke like lett å skape et hjem i noe man ikke eier, da det er begrenset hva slags endringer man kan og bør gjøre. Etter noen år blir man lei av den samme gamle tapetet og den stadig minkende oppbevaringsplassen en leilighet medfører.

Først og fremst vil jeg være den første til å påpeke sannheten i at det er min egen skyld at jeg er der jeg er.

LES OGSÅ: Ungdom sliter på boligmarkedet

Jeg har tross alt begått alle de fire kardinalsyndene for unge i dagens boligmarked:

1. Jeg valgte høyere utdanning. Noe som betyr både at jeg har studielån og havnet bakpå på sparingen allerede fra starten av.

2. Jeg valgte å flytte hjemmefra og leve selvstendig. Skulle naturligvis blitt værende hjemme hos mamma og pappa. På den måten kunne jeg jobbet opp egenkapital og sluppet å kjøpe mat. Og apropos mat...

3. Jeg valgte å leve, framfor å overleve. Jobbet en god del ved siden av studiene og hadde for så vidt grei økonomi. Selv om jeg selvsagt skulle satt alt dette inn i BSU og levd på brød og vann, så gjorde jeg ikke det. Jeg sparte, men spiste også gode middager.

4. Jeg og min kone valgte for omtrent ett år og fire måneder siden at vi skulle ha barn. Ren skjær idioti, null økonomisk gevinst bare en ren STOR utgiftspost.

Så, med det på det rene, skal jeg nå fokusere på hvorfor egenkapitalkravet skaper ulikheter, neglisjerer en stor gruppe med unge mennesker og hindrer fullt kapable låntakere å komme inn på boligmarkedet.

LES OGSÅ: Hvor kommer pengene fra?

Det første jeg vil trekke fram er at jeg ikke kjenner én eneste person som har klart å spare seg opp til å kjøpe bolig i dagens marked. Jeg kjenner mange som har fått seg egen bolig de siste årene, men dette har de klart ved hjelp av andre virkemidler. Noen har hatt en mindre leilighet fra før, ergo er de ikke førstegangskjøpere. Andre har arvet/overtatt boliger fra foreldre eller, enda vanligere, hatt kausjonister. Ja, noen har til og med tatt noen år med krig i utlandet for å skaffe seg nødvendig egenkapital. Vi har ikke bolig fra før eller anledning til å få kausjonist. Krigen i Afghanistan er over for Norge sin del, og da er det heller ingen hjelp å få fra forsvaret akkurat nå. Ikke at det ville vært en foretrukket løsning uansett, da ingen av oss verken vil dra eller har kompetansen som kreves for å bidra med noe i krig.

Ansvaret for at vi og flere andre, gjerne unge mennesker, befinner oss i denne situasjonen, er tredelt.

LES OGSÅ: Skattereduksjon i grevens tid

Jeg har nettopp vært gjennom det individuelle ansvaret. Dette kan summeres opp i at du bør overleve slik som bankene ønsker framfor å leve godt under studietiden, i tillegg til at du for all del IKKE må høre på staten som ønsker at flere tar høyere utdanning. Høyere utdanning er bare tull og medfører ofte lite eller ingen økonomisk gevinst. Sannsynligvis vil du ikke merke det på lønnen din heller. Da lønnsforhandlingene hvert eneste år gjerne vil sette deg bak hele LO og bakerst i køen, men det er en annen diskusjon. Hovedproblemet med å spare seg til egenkapital i dagens boligmarked er at svært få mennesker har anledning til å spare mer i året enn boligene øker i verdi. I Buskerud har boligprisene steget med 10,2 % de siste 12 månedene.

Gjennomsnittlig kvadratmeterpris på samme tidspunkt er 29 000 kr, så en bolig på 80 kvadratmeter vil i snitt ligge på 2,3 millioner kroner.

LES OGSÅ: - Vi må inn på et nytt spor

Det er selvsagt ikke så enkelt, men tallene gir en indikasjon på hvor utfordrende det er å spare seg til egenkapital i dagens boligmarked. Selv med en halvering i boligprisveksten neste år, så må man spare i overkant av 100 000 kr for ikke å havne bakpå, og dette kommer i tillegg til å spare opp 15 % egenkapital. Det statlige ansvaret ligger i føringene og mulighetene de gir bankene for å gjøre det vanskelig for oss, altså egenkapitalkravet. Den tredje delen av ansvaret ligger på bankene.

Enhver rådgiver vil selvsagt beklage situasjonen vi befinner oss i og skulle selvfølgelig ønsket at de kunne gjort mer for å hjelpe til.

LES OGSÅ: «De nye reglene vil treffe førstegangskjøperne som ikke har egenkapital hardt»

Bankene ønsker jo selvsagt å gi oss lån, og hadde jo droppet kravet på dagen om de hadde anledning, ikke sant? Norges største bank, DnB, krever som de fleste andre 15 % egenkapital og er etter min erfaring ganske standhaftige på dette kravet. Alternativet for flere og flere som ikke kan få kausjonist, blir å ta opp forbrukslån for å dekke dette kravet. Spørsmålet blir i midlertidig om de store bankene ønsker at kravet reduseres/blir borte, når de selv har betydelige eierandeler i selskapene som driver med forbrukslån.

Alle de store bankene eier eller har eierandeler i flere av de mest brukte selskapene som driver med forbrukslån.

LES OGSÅ: Heite Drammen

DnB eier for eksempel Cresco, mens Gjensidige eier Opp Finans. Tross alt har bankene en svært høy månedlig fortjeneste på alle de små forbrukslånene og deres effektive renter på 13 til 20 %.

Løsningen fra staten og Finanstilsynets side burde være å gi bankene anledning til å tilby et eget lån for førstegangskjøpere.

LES OGSÅ: Til dere som skal inn i mange av de viktigste yrkene for framtida

Dette lånet, vi kaller det førstegangskjøperlånet, gjelder kun for førstegangskjøpere og krever ikke egenkapital. Til gjengjeld har det strengere krav til inntekt, si f. eks at man kan låne maksimalt 2,5 ganger inntekt uansett hva man tjener. Dette vil heve førstegangskjøpernes muligheter i markedet, samtidig som det ikke nødvendigvis stimulerer til at flere kan ta opp lån de ikke kan betjene. Alle med dette lånet vil ha en kjøpekraft på (2,5*inntekt) + ev. egenkapital, enkelt og greit. I en situasjon der myndighetene oppfordrer bankene til å hjelpe førstegangskjøpere med å komme inn på boligmarkedet, vil bankene også måtte møte kundene sine på det.

I dag er det tilnærmet umulig å få lån dersom man mangler kapitalen, uansett inntekt.

LES OGSÅ: En hyllest til han som var der: Fatter'n.

For vår egen del kan jeg med sikkerhet si at selv med en renteøkning på 5 %, kan vi låne en ganske betraktelig sum midler før vi når den månedlige summen vi bruker på leie og boligsparing. Det er på tide at man begynner å se på hva lånekunder faktisk kan betjene av lån, framfor i hvilken grad de har spart opp en gitt andel på forhånd.

For dagens tolkning av egenkapitalkravet, sammen med utviklingen i boligmarkedet, skaper en situasjon der de som ikke har kausjonister eller kan bo hjemme og spare opp midler, holdes kunstig utenfor et lånemarked de i mange tilfeller burde hatt tilgang til.

FLERE AKTUELLE MENINGER FRA DT.NO:

* «Deres angrep på vår ytringsfrihet avslører hvor lite toleranse dere har»

* «Jeg støtter ikke fascisme, islamisme og rasisme»

* Da orkanen Arthur kom til Brakerøya i 2028

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags