For en liten tid siden hadde nye Drammen SV et folkemøte om «Forskjells-Norge» med spesielt fokus på barnefattigdom og de over 3 000 barna i nye Drammen som lever i fattigdom.

Vi var så heldige at Ronny Johnsen fra Rett Fram Opplevelser kunne komme og fortelle om de store utfordringer som barnefamilier i drammensområdet har.

I sin innledning ba han oss alle om å se for oss en drøm om at vi var barn, og vi skulle ikke la oss hefte av noen begrensninger men kunne drømme om hva som helst. Så spurte han noen om hva de drømte om. «Astronaut», «reise verden rundt» og «reise til USA» var noe av det som ble nevnt.

Det var da Lena kom på sin barndomsdrøm, som var å få seg en jobb og tjene 15 000.- kroner. Hun husker godt den dagen på MAXI hvor hun endelig fikk den første lønnslippen hvor det stod litt over 15 000.- kroner utbetalt, da tenkte hun «Hva nå?!».

Det var da Tony kom på sin barndomsdrøm, som var å bli lærer. Han husker godt den dagen han var ferdigutdanna på Blindern, med vitnemål i hendene. «Hva nå?!», tenkte han.

Poenget til Ronny Johnsen var at barna som lever i familier med vedvarende lav inntekt ikke har store drømmer om fjern framtid, slik alle oss andre gjerne har.

De drømmer derimot om å gå på kino, på Drammensbadet, en ny genser, en bursdag de vil feire, delta på fotballen, kjøre snowboard. Stort sett drømmer disse barna om å kunne være en del av samfunnet, og ikke stå på utsiden mens alle andre kan delta og være med på alt.

Dette er grunnen til at Rett Fram Opplevelser ble starta og at de gir gode opplevelser for barnefamilier med vedvarende lav inntekt. Opplevelser som koster ingenting, men som blir gratis minner for livet.

«Det vi sa vi skulle gjøre i år 2000, sier vi ennå. Vi diskuterer de samme tallene, tiltakene, forskninga. Men tallene blir bare verre», kunne Ronny Johnsen fortelle.

Det er imponerende at Rett Fram har arrangert 180 barnebursdager, hatt 48 dager på fjorden med seilbåten i år og at de skal arrangere 15 julekvelder i år.  Men det skal jo ikke være nødvendig. De gir minner og opplevelser for 1 800 barn i vårt distrikt.

Men tallene viser at det er over 3 000 barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt i vårt område, og over 100 000 i Norge. Det er ikke til å tro at vi tillater at forskjellene øker uten at vi gjør noe som kan bidra til å sette en stopper for utviklinga.

Det trengs tiltak som kan stoppe utviklinga og sørge for at barna får mulighet til å delta i det sosiale felleskapet. Økt sosial ulikhet er gift for samfunnet. Det fører til dårligere helse, økt mistillit, mindre tilhørighet og økt kriminalitet. Barna kan ikke vente på sosial utjevning om noen år, for de er barndommen nå, og det betyr at vi må ha tiltak som virker raskt her og nå og tiltak som på lang sikt stopper utviklinga i økte forskjeller.

Ved å prisjustere barnetrygden i tråd med prisveksten som har funnet sted siden 1996, og styrke satsene for aleneforsørgere vil vi bidra til å redusere sosial ulikhet, uten å lage fattigdomsfeller. Selv om alle med barn får mer, betaler de med høyest inntekt mer i skatt, og slik sikrer vi rettferdig fordeling.

Økt barnetrygd er det mest effektive virkemidlet for at flere unger skal slippe de alvorligste konsekvensene av fattigdom. Ved at barnetrygden er universell og ikke behovsprøvd, så slipper vi at de voksne må velge mellom å jobbe eller å ha barnetrygd.

Vi må ha ordninger som gjør at de som har minst ikke blir straffa med en gang de får mulighet til å få det litt romsligere.

Problemet med å vokse opp i en familie med vedvarende lav inntekt er at man er fattig i en relativ målestokk. Det vil si at selv om disse familiene har det mye bedre enn mange fattige familier ute i verden, har de det relativt sett ikke bra her i Norge.

Rett og slett fordi alle andre får det bedre i Norge.

Mens de rikeste på toppen stikker fra resten i en formidabel tempo, og middelklassen får det enda bedre, så får de med lavest inntekt det enda verre. Det er kort sagt snakk om å ikke kunne delta på likefot og ikke få samme muligheter som alle andre. Det er det som er situasjonen for barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt.

Da har vi som politikere et særskilt ansvar for å tilrettelegge for at det blir enda flere opplevelser og aktiviteter som er gratis og tilgjengelige for alle. Vi må styrke slike grasrot-initiativ som Rett Fram Opplevelser. Vi må også sørge for at de frivillige organisasjonene koordineres bedre, slik at de sammen tilbyr flere aktiviteter med høy kvalitet til barn og unge. Det er altså både snakk om ressurser, men også tilrettelegging og koordinering.

Les også: Vi må snakke om barnefattigdommen

Kan vi leve med at 3000 barn i vår kommune lever i familier med vedvarende lav inntekt? Nei, mener vi i Drammen SV.

Vi har en regjering som dessverre prioriterer å gi de største skattelettene til de som har mer enn nok fra før. Tall fra SSB viser at topp 1000 og topp 0,1%  med høyest inntekt i dette landet har fått de største skattelettene! Desto mer trenger vi tøffe folkevalgte i den nye kommunen som tørr prioritere annerledes lokalt.