Billy, hvilken virkelighet lever du i når du vet at 3.000 barn i Drammen vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt?

Av
DEL

MeningerDet er riktig som Billy Taranger skriver i kronikken sin, 24. juli, at ikke alle barn går sultne hele skolehverdagen. Men Billy, hvilken virkelighet er det du lever i når du vet at 3.000 barn i Drammen vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt?

Hvilken virkelighet lever du i når du ikke ser den stressede hverdagen som en del foreldre lever i for å gjøre det beste de kan for barna sine uten å mestre det?

Matpakka, unikt for Norge

Matpakka er noe unikt for Norge, ingen andre land har matpakka som tradisjon på samme måte som Norge. Det betyr ikke at alle matpakker gir barna den næringen de trenger til en lang skoledag. Det er studier som viser at barn og voksne lærer bedre når de har spist enn når de er sultne. Det er mange barn i vår region som ikke nødvendigvis er fattige, men som vokser opp i familier som ikke har matpakke som tradisjon.

Alle vet at dette koster penger, og det er viktig å se på nøkterne løsninger. F.eks. godt brød, et lite utvalg pålegg og kanskje en yoghurt, eller en frukt vil være noe de fleste kan spise. Det handler altså ikke om å skreddersy skolematen slik at alle får det de har lyst på.

Flere hensikter til skolemat

Det er riktig som Taranger skriver, at andelen matpakke i barneskolen er høy. Men på ungdomstrinnet er det altså 29 prosent som ikke har mat med seg. Elever på ungdomstrinnet er i en svært viktig utviklingsfase, har stort næringsbehov og skal være aktive og lære mye. Gode matvaner må etableres så tidlig som mulig. Da er barneskoletiden en viktig periode.

Skolemat har flere hensikter. Det utjevner forskjeller slik at vi gir alle barn de samme mulighetene, det bidrar til bedre folkehelse og øke også læringsutbytte i skolen.

Jeg trodde dette var ting som KrF satte høyt? Vi i SV går i hvert fall til valg på å utjevne sosiale forskjeller og skolemat er et av tiltakene for å oppnå dette.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags