Skal vi gi skolemat til alle på ungdomsskolen fordi 29 prosent på det trinnet ikke har med matpakke?

Av
DEL

LeserbrevDet høres fint ut med gratis skolemat til alle. Lunsj på alle klassetrinn er målet. Det argumenteres med at mange ikke spiser det de skal, og dermed går læringsutbyttet ned.

Forskningsrådet publiserte i 2011 en rapport som viser at 97 prosent av barneskolens elever har med seg matpakke hjemmefra. Er det da riktig å bruke over to milliarder årlig på gratis skolemat? Det er færre som har med seg matpakke på ungdomsskolen og videregående, men det er tross alt 86 prosent på landsbasis som har med seg en matpakke.

De som ikke har med seg mat hjemmefra, disponerer kanskje sine egne penger og kan kjøpe seg mat, altså elever på videregående skoler. Det er også riktig at noen kaster matpakken, men de ville kanskje ikke spist noe av skolematen heller? Enda mer utopisk er det å foreslå et varmt måltid på skolene.

Selv med utkjøring fra et storkjøkken i kommunen, krever det at skolene har skikkelig utstyr og spiselokaler. Glass og servise skal vaskes opp i oppvaskmaskiner godkjent for storkjøkkendrift.

Skal et hardt presset pedagogisk personale ta hånd også om dette, eller skal noen flere ansettes? Dette krever både plass og enda mer penger. Skal kommunene prioritere skolemat fremfor andre viktige kommunale oppgaver? Er det ikke foreldrene som må ta ansvar for å gi barna mat alle dager i uken?

Ikke sultne i skolehverdagen

Men, bør vi ta den utgiften dersom skolemat fremmer læringsutbyttet? Kan det dokumenteres at fravær av skolemat betalt av det offentlige gjør at elevene lærer mindre? Jeg har ikke sett en slik dokumentasjon.

Skolemattilbudet i enkelte land, England og USA for eksempel,  er ofte så dårlig at det er vanskelig å tro at det fremmer læring, trivsel og helse. Det vil ha liten effekt i barneskolen siden det bare er tre prosent som ikke har med en matpakke.

Det er derfor ikke riktig at elever i barneskolen er sultne i hele skolehverdagen. Skal vi gi skolemat til alle på ungdomsskolen fordi 29 prosent på det trinnet ikke har med matpakke?

Det hevdes videre at skolemat virker sosialt utjevnende, alle bør spise det samme. Det kan ikke være et politisk mål at alle skal spise det samme. Er det sikkert at alle liker det samme? Eller kan alle barn av religiøse, allergiske, kulturelle og tradisjonelle grunner, spise det kommunen bestemmer? Vil det ikke bli veldig vanskelig å skreddersy skolematen slik at alle får det de har lyst på, liker og får lov til å spise?

Koster mye penger

Skolemat koster veldig mye penger. Arbeiderpartiet, som har gjort skolemat til en valgkampsak også i år, har selv regnet ut at det vil koste 2.34 milliarder kroner.

Hvor vil de ta de pengene fra i et trangt kommunebudsjett? Fremskrittspartiets statsråd på dette feltet, Sylvi Listhaug, foreslår at foreldrene skal betale. Det er neppe en god løsning. De fleste foreldre vil heller smøre en matpakke hjemme samtidig som frokosten spises, enn å betale 5–600 kr i måneden. La oss heller bruke noen penger på holdningsskapende arbeid mot foreldre og elever, slik at det blir helt naturlig å ta med seg matpakke hjemmefra. Skolemat er derfor bare valgflesk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags