Skolemat: – Vi er såpass sikre at vi i Viken vil innføre det også i de videregående skolene

Av
DEL

MeningerDrammen KrF sier skolemat ikke bør prioriteres. Jeg mener at når 60.000 norske barn ikke har med seg matpakke på skolen, er det grunn til både bekymring og politisk handling. 

Med godt hold fra både fagmiljøer og studier, er vi klare på at et sunt og næringsrikt skolemåltid hver dag er til det beste for både fellesskap og læringsutbytte. Vi er såpass sikre at vi i Viken vil innføre det også i de videregående skolene.

Et gratis skolemåltid med frukt, grønnsaker, brødmat og melk for alle som vil ha, ligger i kjernen av fornuftig, sosial politikk. La meg raskt forklare hvorfor.

1. Om effekten på læring

En samlestudie som går gjennom 63 år med forskning, finner at inntak av frokost, for eksempel gjennom skolematordninger, kan ha positiv effekt på skoleprestasjoner. De klareste effektene er på matte og kognitive funksjoner. Jo oftere man spiste frokost, jo bedre ble resultatene. Jo høyere kvalitet på maten, jo bedre ble resultatene.

En studie i Storbritannia, som sammenlignet resultater før og etter et skoledistrikt investerte i bedre og sunnere skolemat, viser tilsvarende. Skolemat ga bedre prestasjoner i matte, engelsk, og naturfag. Det ga også 14 prosent mindre fravær, som følge av mindre sykdom. En lignende studie i Danmark viste positiv effekt i lesing.

Arbeiderpartiet mener tilgang på gode utdanninger for alle er nøkkelen for gode liv og et Norge i utvikling. Vi vet at den viktigste årsaken til at elever faller fra, er at de ikke lærer å lese, skrive, eller regne godt nok de første skoleårene.

Skolemat er ett tiltak, og det har en beviselig effekt. Spørsmålet er da om man har råd til å ikke investere i elevene?

2. Om den utjevnede effekten

En bedret effekt på læring er i seg selv også en utjevnende effekt. Om de som tidligere ikke spiste eller spiste dårlig, får et sunt skolemåltid, vil det naturligvis styrke deres læringsutbytte. Det hjelper mest for dem som trenger det mest.

Denne effekten ser man i den tidligere nevnte samlestudien. Skolemåltidet økte læringsutbytte for alle, men aller mest for dem som tidligere var underernært, og som nå fikk et tilbud om mat av god kvalitet.  

Læringsutbyttet er en side. Den andre er helse. 15 prosent av norske åtteåringer, og 23 prosent av norske 17-åringer har overvekt. Fedme er en av vår tids store helsesaker, og usunt kosthold er den viktigste årsaken til tidlig død og tape leveår i Norge, etter tobakk.

Vi vet at brus, snacks og søtsaker blir erstattet med frukt og grønt når elevene får det i skolen. Sunn skolemat virker på flere nivåer.

Utjevning av forskjeller er ikke øverst på listen i regjeringskontorene for tiden. Tvert om. Arbeiderpartiet mener derimot at det å utjevne sosiale forskjeller er en viktig del av skolens oppdrag.

Løsningen er ikke at foreldre og barn i tidsklemma må «skjerpe seg». Løsningen, med lang norsk tradisjon, er en styrking av fellesskapet.

3. Om de faglige rådene

Gratis skolemat er ikke noe vi i Arbeiderpartiet har dratt opp av en hatt som et tilfeldig tiltak. Tvert om, fagrådene viser nødvendigheten for det. Folkehelseinstituttet ønsker forsøk med et enkelt skolemåltid. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler det som et tiltak for bedret læring, levetid, og levestandard.

Disse er ikke de eneste som poengterer viktigheten av et enkelt tilbud. Flere eksperter, deriblant Arnt Steffensen, leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta, har pekt på viktigheten av nøkternhet. Arbeiderpartiet er enige.

Når vi snakker om skolemat, snakker vi ikke om kompliserte løsninger fra høymoderne og store kjøkken. Et enkelt og sunt måltid kan oppnå bedre læring og en inkluderende fellesskole.

Det koster penger å gi mat til alle elevene. Men for Arbeiderpartiet er det en prioritet å bruke de store pengene på de store oppgavene. Og få oppgaver er så viktige som bedre læring, bedre liv, og en rettferdig skolegang for alle.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags