Kompetanse for mangfold

Foto:

Av
DEL

MeningerEn femårig satsing av Utdanningsdirektoratet, «Kompetanse for mangfold», tar slutt til sommeren. Målet har vært at ansatte i barnehager og skoler skal bli bedre til å støtte barn, elever og voksne med minoritetsbakgrunn slik at disse i størst mulig grad fullfører og består utdanningsløpet. Personer med minoritetsbakgrunn i dette tilfellet er definert som innvandrere og barn av innvandrere.

Bakgrunnen for satsingen var Stortingsmelding nr. 6 (2012-2013), En helhetlig integreringspolitikk. Universitetet i Sørøst-Norge har vært ledende i arbeidet med denne satsingen.

Første året av satsingen brukte vi på å utvikle vår egen mangfoldskompetanse og de neste fire årene har vi innledet tette samarbeid med ansatte i barnehager, skoler og voksenopplæringer i Vestfold, Buskerud, Telemark – og tilbake igjen til Vestfold nå dette siste skoleåret vi er inne i nå.

Universitetet har stilt med prosessveiledere som både har fungert som veiledere for måten man jobber med utviklingsarbeid på og veiledere for temaer som lærerne, rektorene og styrerne ønsket å jobbe med.

Vi har erfart at det er to temaer som ofte dukker opp når vi spør hva de ønsker å jobbe med innenfor mangfoldskompetanse: Hjem-skole-samarbeid og språkinnlæring/flerspråklighet.

Når det gjelder hjem-barnehage/skole-samarbeid kan det oppstå utfordrende situasjoner når foreldre fra en helt annen kontekst enn den norske møter norske utdanningsinstitusjoner. Barnehager og skoler har fått økt kunnskap om hvordan de skal møte eksempelvis somaliere som har flyktet fra et land hvor offentlige institusjoner har kollapset og korrupsjon ikke er uvanlig. At det utvikles en mistillit til offentlige institusjoner i en slik kontekst er ikke uvanlig og da kan det være svært utfordrende å navigere i et tillitsbasert norsk system.

Synet på hva som er god barneoppdragelse er ulikt. I noen samfunn kan fireåringer danse og ha det gøy på en bryllupsfest til langt ut på natta, mens i Norge vil kaffen satt seg i strupen på de fleste foreldre. Her følger barn visse rutiner og rytmer som er ulik voksnes rytme. I noen kontekster er barneoppdragelsen strammere, mens lover, regler og rutiner lempes mer på når barna blir ungdommer og etter hvert voksne. I andre kontekster er det altså vanlig at kontrollen øker når barna blir eldre.

Hvordan skal barnehagen møte slike situasjoner på en best mulig måte, slik at foreldrene ikke blir umyndiggjort?

Når det gjelder språkinnlæring og flerspråklighet, kan det oppleves utfordrende for lærere når barn og unge bringer med seg hjemmespråkene inn i barnehagen eller skolen. Lærere kan føle seg usikre på hvordan de skal håndtere situasjonen. De ønsker det beste for barna og ungdommene, og tenker kanskje at alle må forstå hverandre eller at språk går på bekostning av hverandre, og ender opp med å neglisjere barnas hjemmespråk. Det er å gjøre dem en bjørnetjeneste, all den tid vi vet at aktivering av alle språk vi behersker i ulik grad, særlig morsmålet, er vesentlig for vår identitet, kognitive og sosiale ferdigheter.

Hvordan kan lærerne støtte alle språkene barn og unge tar meg seg hjemmefra på en best mulig måte?

Lærerne har jobbet systematisk med å styrke samarbeidet med foreldrene og aktivere barn og unges språkbakgrunn. Vi har sett synlige endringer som at foreldre deltar mer i barnehage og skolens aktiviteter, at barn og unge blomstrer når de ser deres hjemmebakgrunn blir normalisert og verdsatt og at flerspråklighet har blitt synliggjort med leker, spill, tegninger og plakater.

De langvarige effektene av en storsatsing som «Kompetanse for mangfold» er vanskelige måle før disse kullene har blitt russ og er på vei ut av videregående opplæring. Vi er fornøyde med at skolemyndighetene har igangsatt en slik langvarig satsing. Er det noe vi trenger mer av i møte med økt mangfold i samfunnet, så er det økt mangfoldskompetanse.

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags