Biologisk tilknytning mellom barn og foreldre er viktig.

Den 18. februar 2011 ble et ekspertutvalg oppnevnt av regjeringen. Regjeringen og daværende barneminister Inga Marte Thorkildsen ga utvalget i oppgave å utrede det biologiske prinsipp i barnevernet. Både barnepsykolog Magne Raundalen og professor Willy-Tore Mørch var med i utvalget, Raundalen som utvalgets leder og Mørch som medlem. I sin NOU 2012:5 anbefalte ekspertutvalget å innføre «det utviklingsstøttende tilknytningsprinsipp», og redusere det biologiske prinsipps betydning.

Dette satt det biologiske prinsipp i et ufortjent dårlig lys.

DU KAN FØLGE DEBATTEN I DT PÅ FACEBOOK.

Interesseavveiningen mellom hensynet til barnets beste og det biologiske prinsipp, må ikke miste av syne at det biologiske prinsipp som utgangspunkt også skal trygge barnets rettsposisjon. Det er ikke nødvendigvis et motsetningsforhold mellom disse. Det er i lys av denne utviklingen fare for at barnevernets terskel for inngrep i familielivet senkes så mye at rettssikkerhet settes på prøve

Mange barn tas i dag tas ut fra hjemmet på grunnlag av manglende emosjonelt samspill eller manglende øyekontakt med foreldre.

Begge er viktige momenter ifølge Kvello-modellen. Vi vet også at mange av familiene barnevernet kommer i kontakt med er av utenlandsk opprinnelse. Disse familiene kommer fra en helt annen kultur hvor øyekontakt ikke står like sentralt i barneoppdragelsen.

Det er ingen tvil om at barn som lever under omsorgssvikt står i fare for å utvikle alvorlige skader, og noen ganger er omsorgsovertakelser nødvendig.

Likevel er det viktig å også fokusere på de skadene barna kan få ved å rives vekk fra sitt biologiske hjem. Dette kan være et stort traume for barnet, og føre til tilknytningsproblemer senere i livet. For et barn som kan bo hjemme hos foreldrene sine vil det å plasseres i fosterhjem også være et overgrep.

Barnas skjebne

I en svensk undersøkelse av Bo Vinnerljung, som resulterte i boken «Fosterbarn som vuxna», ble barn som ble tatt fra sine foreldre og plassert i fosterhjem, og barn som fikk bli i hjemmet sammenlignet.

Undersøkelsen konkluderer med at det på langsiktig basis ikke er noen gevinst for barn i «utsatte hjem» å bli revet bort fra familien og plassert i fosterhjem.

LES OGSÅ: Senter for Oppvekst har 3 % avvik. Er det noen krise?

I boken nevnes også mange tilsvarende undersøkelser som tegner samme bilde: fosterhjemsbarna sliter mer senere i livet enn kontrollgruppene. Undersøkelsene viste samme eller dårligere resultater for fosterbarna sammenlignet med hjemmeboende barn fra risikogrupper eller lignende, og ingen undersøkelser viste at fosterbarna klarte seg bedre enn barna som fikk bli i sitt biologiske hjem.

Rapporter utarbeidet av NIBR (NIBR-rapport 2005:12) og NOVA (NOVA-rapport 9/14) viser at dødeligheten blant barnevernsbarn er betydelig høyere enn i befolkningen ellers.

Selvmord og overdoser er svært hyppige dødsårsaker. Samtidig viser statistikken at barnevernsbarna er overrepresenterte blant de uføretrygdede.

Det er vanskelig å vite hvorfor det er slik.

Det vi vet er at mange barnevernsbarn dessverre utsettes for overgrep i fosterhjem. Barnevernsbarna kan videre oppleve å miste sin identitet når deres sterke bånd til biologisk familie brytes opp. Det er også mye usikkerhet knyttet til å bo i fosterhjem. Fosterforeldrene kan når som helst si opp sin kontrakt med Bufetat.

Statistikk

Sårbarheten til barnevernsbarna understreker behovet for en betryggende prøving av barnevernets vedtak. En ufullstendig saksbehandling vil i verste fall føre til at det minst heldige utfallet blir stående. Dette vil øke risikoen for at disse barna forsterker en allerede vanskelig livssituasjon.

Fylkesnemnda stadfester et oppsiktsvekkende høyt antall vedtak fra barnevernet. Konsekvensene av et vedtak er enorme for både barn og foreldre.

LES OGSÅ: Omsorg for barn i nær familie

En rapport utarbeidet av Oxford Research viser at tingretten samlet omgjorde 27 prosent av barnevernets vedtak etter behandling i fylkesnemnda (basert på nasjonale tall fra perioden 2006-2014). Til sammenligning omgjorde fylkesnemnda i Buskerud og Vestfold kun 7,2 prosent av barnevernets vedtak om omsorgsovertakelser i 2014.

Dessuten viser rapporten at tingretten prosentvis omgjør flere avgjørelser fra fylkesnemnda i Buskerud og Vestfold enn i noe annet fylke (22,3 prosent i perioden 2006-2014).

Tallene er påfallende. At tingretten omgjør et betydelig antall av nemndas avgjørelser kan vitne om forsømmelse av grunnleggende saksbehandlingsprinsipper. Tall viser riktignok aldri hele sannheten, men sett i sammenheng gir de en sterk indikasjon på at det foreligger et rettssikkerhetsproblem.

Et annet poeng et at det er påtakelig at barnevernet fatter 60 prosent flere akuttvedtak parallelt med at de får 60 prosent flere ansatte, etter å ha fått økt budsjettet med 20 milliarder kroner.

LES OGSÅ: FO krever nok kapasitet og kompetanse i barnevernet

Ved akuttvedtak rives barnet vekk fra sine biologiske foreldre uten forvarsel. Små barn som rives vekk fra sine foreldre på en slik måte står i stor fare for å utvikle traumer og tilknytningsproblematikk senere.

Den kraftige økningen av akuttvedtak den senere tid er svært bekymringsfullt. Alarmerende tall viser at fylkesnemnda stadfester nær alle akuttvedtak. Når saken kommer opp for tingretten senere er skaden allerede skjedd.

Overprøvingsadgangen

En bærebjelke i det norske rettssystem er borgerens krav på rettslig prøving i flere instanser. Desto mer inngripende vedtak det er tale om, desto strengere krav må stilles til domstolsprøvingen. Det er liten tvil om at vedtak om omsorgsovertakelse og akuttplassering, er svært inngripende både for barnet og foreldrene.

Det kan ikke være slik at barnevernet alltid har rett i sine vurderinger.

Det vi vet er at det er mange aktører som tjener mye penger på omsorgsovertakelser og akuttvedtak, f.eks. fosterhjem, Bufetat, institusjoner osv. Det vi også vet er at det demonstreres i store deler at Europa mot det norske barnevernet. Det er også en stadig økning i erstatningssøksmål fra fosterbarn og foreldre.

Det er viktig at Fylkesnemnda er sitt ansvar bevisst som kontrollinstans av barnevernstjenesten. Det er en grunn til at vi har et maktfordelingsprinsipp i Norge!

FLERE AKTUELLE MENINGER FRA DT.NO:

* Brubelysning – det er vanskelig det

* Nye reisevaner og ny vei er svaret

* Næringslivet i Buskerud ligger allerede langt fremme for å finne løsninger for en grønn fremtid