Bilmekanikere tar seg av bilen. Tannleger av tennene. Men hvem tar seg av utviklingshemmede?

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Norge mangler 20.000 vernepleiere til å ta seg av utviklingshemmede.

Det kommer fram i en rapport Fellesorganisasjonen (FO) og Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) la fram 18 juni.

Rapporten «Ingen tid å miste» er en kartlegging av kompetansesituasjonen i tjenester til personer med utviklingshemming. Rapporten konkluderer med at fagkompetansen i disse tjenestene er altfor lav.

Vi forventer at det er lærere som skal undervise barna våre i skolen, at det er sykepleiere vi møter på sykehuset, en tannlege hos tannlegen, en barnehagelærer i barnehagen eller en bilmekaniker når vi leverer bilen på service.

Så hvorfor er det ikke slik for mennesker med utviklingshemming? Hos de bør vi møte en vernepleier. Disse er de eneste som har bachelorutdanning med spisskompetanse på dette fagfeltet?

Rapporten «Ingen tid å miste» viser at i løpet av 40 år har prosentandelen av vernepleiere gått fra 6,8 prosent i 1977, til kun 10,7 prosent i 2019, det er en økning på kun 3,9 prosent på 42 år, til tross for ulike reformer. Det betyr at vi på landsbasis mangler 20.000 vernepleiere i tjenester til utviklingshemmede i forhold til det som anses som et forsvarlig nivå.

Vi i FO Viken undrer oss over hvorfor denne gruppen mennesker i vårt samfunn ikke har rett til riktig kompetanse i sine tjenester? Til sammenligning skal 70 prosent av de ansatte i miljøterapistillinger på barnevernsinstitusjoner være barnevernspedagog, sosionom eller vernepleiere.

En vernepleier jobber for å bedre hverdagen til blant annet personer med funksjonsnedsettelser. Dette oppnår de gjennom miljøterapeutisk arbeid og målrettet arbeid med habilitering- og rehabiliteringsprosesser. Vernepleierutdanningen har sin forankring i en helhetlig integrert kompetanse basert på helsefag, sosialfag, juss, pedagogikk, og psykologi. Dette gjør at vernepleie er den eneste utdanningen der helse- og sosialfaglig kompetanse er kombinert.

En vernepleier er et autorisert helsepersonell med legemiddelhåndteringskompetanse, noe som er en viktig kompetanse å ha i jobben med mennesker med kognitiv funksjonsnedsettelse. Om et menneske ikke klarer å få sagt ifra om hva som er galt, eller hva man trenger, er det avgjørende å ha ansatte rundt seg som har kompetanse på å observere og gjøre nødvendig tilrettelegging.

Vernepleiere er viktige både for enkeltmennesket og deres plass og muligheter i samfunnet. En vernepleier skal kjenne til pasienter og brukeres grunnleggende rettigheter, som de skal bidra til endring, likestilling, likeverd, mangfold og selvbestemmelse.

Tiden er overmoden for et krav om et minimum av fagkompetanse innenfor tjenestene for personer for utviklingshemmede. FO anbefaler at minst 70 prosent av de ansatte i disse tjenestene har relevant høyere utdanning med et spesielt fokus på vernepleierfaglig utdanning.

FO Viken håper at kommunene tar på alvor behovet for vernepleierkompetanse i tilbudet til utviklingshemmede, og at de iverksetter nødvendige tiltak for å rekruttere vernepleiere.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken