Biskopen håper Tønsberg kan lære noe av Fjell

Per Arne Dahl, biskop i Tunsberg bispedømme

Per Arne Dahl, biskop i Tunsberg bispedømme Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Vi våknet en mandag morgen i slutten av mai, på Valhall på Nøtterøy, og gjorde opp status på tampen av det første året som biskop i Tunsberg. Vi trives rett og slett svært godt i Tønsberg og omegn, med ett unntak: Den evige striden, lokalt, om fastlandsforbindelse og kommunesammenslåing. Vi satte på kaffen, hentet avisene, og enda en gang handlet hovedoppslagene om fastlandsforbindelse og kommunesammenslåing. Hva er det som gjør at disse sakene trekker ut og trekker ut? Hva er det som gjør at ulikheten mellom Tønsberg og naboene i sør vektes mer og mer? Hva er det som gjør at verdens vakreste og fredeligste område i Vestfold ser ut til å mangle evnen til å tenke stort om samarbeid og forrente løsninger? Kardinalene i Roma mures inne frem til paven er valgt og den hvite røken stiger opp. Ordførerne i Sandefjord og Andebu dro til skogs etter elgjakta for å bli i stand til å se mulighetene klarere enn problemene. Kanskje er det på tide at ordførerne i Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme drar til Færder fyr uten returmulighet før noe konkret er lagt på bordet?»

LES OGSÅ: – Synd at voksne gjør så vonde ting

Nå må dere ikke tro at biskopen skal blande seg inn i partipolitikk. Men etter ett år i det vakre Vestfold tillater jeg meg en aldri så liten visitas som foreløpig konkluderer med at det må være noe med inneklimaet i dette distriktet som kunne trengt en aldri så liten varmepumpe? Det er et hav av vakre brygger og svaberg å gå på i dette område, men fryktelig lite å gå på når man virkelig blir uenige!

Uansett: etter kaffe og avis og en stille stund kjører jeg av sted fra Tønsberg til bispevisitas i Drammen. Og jeg innrømmer at det ble en brå overgang fra Tønsberg til Fjell. Tidligere en utskjelt bydel i Drammen med gryende kriminalitet og tegn til forfall på mange områder. Boligprisene sank og Fjell ble et skjellsord. Her er det verken vakre brygger eller svaberg, men blokker og et hav av ulike nasjonaliteter og kulturer i noe som kunne blitt et sammenbrudd, men den gang ei! «Byen» på fjellet er blitt et gjennombrudd til noe nytt og forfriskende slik Tønsberg og distriktet også kan bli det.

LES OGSÅ: Per Arne Dahls visitasforedrag

Alt er snudd på hodet i Fjell. Bydelen oppunder fjellet er i ferd med å bli en merkevare på linje med Ypsilonbrua og Papirbredden. Jeg kommer aldri til å glemme kulturfesten i Fjell kirke. Sokneprest Ivar Flaten, en dialogprest av Guds nåde og leder av Drammen Sacred Music Festival, hadde sammen med sine medarbeidere og skolen forberedt en kveld til mangfoldets og forsoningens pris. Og her var det mye å gå på. Hele fjerdeklasse med sin brobyggende lærer, humanetikeren Unni Helland, hadde forberedt kulturelle innslag og gavebrev fra alle elevene til biskopen. Her var 21 muslimer, 1 buddhist og 2 kristne. Uten føringer fra læreren handlet brevene om at biskopens viktigste oppgave er å være snill og vise respekt så vi kan snakke sammen, samarbeide og finne løsninger. En av dem skrev følgende: «Kjære bisskop! Nå må du huske på at du er bisskop for alle rellioner. Hilsen Mohammed på 11.»

LES OGSÅ: Fattigdomsbekjempelsen blir en diskusjon om pengebruk

Til kulturkvelden kom alle slags mennesker. Det var en stemning som jeg sjelden har opplevd, med smak av storsinn, samhold og fokus på hva som er viktigst. Ikke ytre fasade og forskansning i skyttergraver, men åpen og ærlig dialog for å forbedre inneklimaet og forøke respekten. Ja, hva er det de har? Et stort hjerte, kanskje, og ledere som møtes til dialog og måltider i fredstid? Da nærmer vi oss kanskje poenget. Gud skapte oss som forskjellige mennesker fordi Han ville det slik. Gud elsker symfonien, ikke monotonien. Likhet har aldri vært Guds mål selv om Aristoteles sa at ”like barn leker best”. Gud skapte farger og årstider og kvinner og menn. Ja, ”det myldret av liv”, står det på Bibelens første blader. ”Gud så at det var godt. Han velsignet dem ”og fortsatte sitt skaperverk. Hans mål var ikke ensretting og begrensning. Skapelsens urkraft er å tenke stort om mangfoldets muligheter. Det er vårt kulturoppdrag. Det er syndefallet som bragte begrensningene og mistenksomheten på banen.

Et av våre ødeleggende påfunn er konsekvent å tolke forskjellighet som uttrykk for fiendtlighet, mens Gud vil at vi skulle tolke forskjellighet som uttrykk for Gudskapt mangfold. Nå må vi hjelpe hverandre til å gå noen skritt videre, etter mannen fra Nasaret. Vi følger etter en som var veien uten å være i veien. Vi følger etter en som elsket unge og gamle, kvinner og menn, hissig-propper og fredsæle, øyboere og fastlandsfolk av alle folkeslag. Nå er det tid for å respektere forskjellighet i stedet for å reagere på forskjellighet. Det er tid for å benytte seg av forskjellighetens vitalitet fremfor å utnytte ulikheten til å gjøre seg store på andres bekostning.

Derfor: Look to Fjell, alle som bor ved fjorden, og velsignet sommer!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags