Nei takk til byvekstavtale og Buskerudpakke 2

BYVEKSTAVTALEN IKKE FOR DENNE BYEN: «I Drammen bor vi for en stor del i eneboliger. Sentrumsnære eneboliger. Drammen er tross alt en liten by, hvor det fram til nå har vært god plass og godt å bo», skriver Irene Kildebo og Gro Nyhus i Innbyggerinitiativet.

BYVEKSTAVTALEN IKKE FOR DENNE BYEN: «I Drammen bor vi for en stor del i eneboliger. Sentrumsnære eneboliger. Drammen er tross alt en liten by, hvor det fram til nå har vært god plass og godt å bo», skriver Irene Kildebo og Gro Nyhus i Innbyggerinitiativet. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerPå regjeringens nettsider står det følgende om byvekstavtaler:

«Regjeringen ønsker en miljøvennlig byutvikling og følger opp beslutningene i klimaforliket. Byvekstavtalene skal bidra til å nå målet om null vekst i persontrafikken i byene.

Befolkningsveksten i byer kan ikke løses med mer biltrafikk. Det vil skape miljøproblemer, og det vil ikke være plass på veiene. I klimaforliket ble det derfor besluttet at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange – det såkalte nullvekstmålet. Regjeringen er opptatt av en miljøvennlig byutvikling og følger opp beslutningene i klimaforliket.

Løsningen er at vi ser boligbygging, samferdsel og kollektivtransport i sammenheng. Boliger og arbeidsplasser lokaliseres nær jernbanestasjoner og viktige bussholdeplasser, det vi kaller kollektivknutepunkt. På den måten legges det til rette for at folk kan bruke kollektivtransport, sykle og gå dit de skal i hverdagen. Regionale areal- og transportplaner utarbeides nettopp med tanke på å sikre denne sammenhengen mellom arealbruk og transport i byområdene. Byvekstavtalene skal sørge for at disse planene blir fulgt opp.

Avtalene vil bestå av en rekke tiltak og virkemidler som bompengefinansierte bypakker, midler til vei og jernbane, arealtiltak, belønningsmidler og ordningen med statlig delfinansiering av store kollektivprosjekter ("50/50-ordningen").»

Byvekstavtaler er inngått eller planlegges for Stavangerområdet, Bergensområdet, Oslo/Akershus, Trondheimsområdet, Tromsøområdet, Kristiansandsområdet, Grenland, Buskerudbyen og Nedre Glomma.

Veksten i byene skal altså tas gjennom kollektivtransport, sykkel og gange. Ikke veksten i landets kommuner for øvrig.

Det forventes omtrent den samme veksten eller høyere vekst i Lier, Asker, Bærum, Røyken og Hurum, som i Drammen. Men for disse andre kommunene skal det verken inngås byvekstavtaler eller bomringer.

Hva er virkemidlene for å få veksten miljøvennlig i disse kommunene, jo noen skarve retningslinjer i arealplanleggingen som ingen følger uansett.

Det ser vi ved at alle våre nabokommuner; Lier, Øvre Eiker, Asker, Bærum Røyken og Hurum tilbyr flotte eneboligtomter til sine innbyggere. Veier er tydeligvis intet problem for disse kommunene. Bommer skal de ikke ha rundt sine tettsteder/byer.

I Drammen bor vi for en stor del i eneboliger. Sentrumsnære eneboliger. Drammen er tross alt en liten by, hvor det fram til nå har vært god plass og godt å bo. Men nå skal det fortettes, og innføres bommer. For alle skal nemlig kjøre kollektivt, gå eller sykle. Det er ikke så viktig lenger om vi trives. Så lenge vi oppnår målet om nullvekst i personbiltrafikken. Det er ikke så viktig hvem vi tiltrekker oss heller.

De ressurssterke småbarnsfamiliene kan jo bo i eneboliger i våre nabokommuner. Der er det ikke nullvekstmål i personbiltrafikk. Der kan man fortsatt ha trivsel, god plass og kjøre bil. Gjerne gjennom Drammen.

Innebærer da klimaforliket at det avgjørende er hvilke steder forurensningen kommer fra? At det er bare biler i byen som forurenser? Selvsagt ikke.

Drammen by kan åpenbart ikke dra klimaforliket alene i vår region uten sine nabokommuner.

Vi bor i et område nær Oslo, som er helt annerledes enn de andre områdene hvor det er inngått byvekstavtaler. Skal Drammen ha bomring, må dette også innføres i våre nabokommuner. Hvis ikke vil det jo helt klart lønne seg å flytte til Lier, Hurum, Asker eller Røyken, dersom man jobber i Oslo og trenger bil til jobben.

Buskerudbypakke 2 er sikkert vel ment fra våre miljøentusiaster. Mulig vi kan komme ørlite grann nærmere målet i klimaforliket, og mulig vi kan motta noen belønningsmidler. Men er vi villig til å betale prisen for det?  

Buskerudbypakke 2 forutsetter at det skal brukes nær 15 milliarder kroner. Dette skal nedbetales i et 15 års perspektiv, noe som innebærer at vi skal kreve inn nær 1 milliard i året i bompenger. Dette er urealistisk. Skatteinngangen til Drammen kommune er til sammenligning rundt 1,6 milliarder pr. år. Drammen kommune har heller ingen ressurssterk befolkningssammensetning, slik situasjonen er i Bærum og Asker.

I tillegg kan Drammen med denne pakka risikere at personbiltrafikken ikke reduseres i det hele tatt, men øker. Hva gjør vi da, når vi står uten penger, ingen veier og betydelig trafikk?

Gjerne også økt gjennomgangstrafikk fra våre nabokommuner. For folk trenger bil for å få ungene i barnehage og på SFO, for å handle, trene eller komme seg på jobb til steder hvor det ikke finnes kollektivløsninger.

Vi kan ikke forandre premissene fra Stortinget og regjeringen. Det vi kan gjøre er å si nei til hele byvekstavtalen og Buskerudpakke 2.

La staten sitte igjen med regningen for ny E 134 og ny Holmebru. Drammen kommunes problem er gjennomgangstrafikken, og den må vi løse. Blir vi kvitt den, har veiene våre kapasitet til ny byutvikling.  Da kan vi heller gjennomføre veiprosjekter på gamlemåten, med anleggsbidrag fra utbyggingsinteresser i kombinasjon med bompenger på de veiene vi bygger.

Hva angår klimaforliket, skal vi selvsagt gjerne bidra i Drammen kommune også, men ikke alene. Da får våre nabokommuner være sitt ansvar bevisst, og innføre samme ulemper med fortetting og nullvekstmål.

LES OGSÅ: Hest over brua kostet fire skilling

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags