Uriktige påstander fra Drammens ordfører

Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerI et intervju med DT 7/2 så fremmer ordfører Tore Opdal Hansen påstander om at bommotstandere må finne egenfinansiering på 15 mrd. kr. for tiltakene i vedtatt Buskerudbypakke 2 (BBP2). Ordføreren advarer videre potensielle velgere at han regner med at de må ta konsekvensen og stoppe all utvikling i kommunen dersom bommotstanderne ikke finansierer hele den vedtatte bompakken.

Disse påstandene er åpenbart uriktige og det er uklart om ordføreren bevisst fremsetter uriktige påstander eller om han ikke har satt seg inn i beslutningsgrunnlaget og innstillingene bak vedtaket om justert BBP2 19. juni 2018. Det er uansett meget beklagelig at vår ordfører fremsetter slike påstander og skaper et inntrykk av at det ikke finnes alternativer.

La oss gå gjennom påstandene med et kritisk blikk:

1. Slik jeg har oppfattet innstillingen fra Buskerudbyadministrasjonen så sto det mellom fire tiltakspakker på 11,8 til 14,3 mrd. kr. DRM24 skrev følgende om valget av tiltakspakke 4: «Denne kombinasjonen er ikke bare den dyreste, den er også den som er vurdert å komme dårligst ut av Buskerudbyen i forhold til måloppnåelse.»

2. Mange av tiltakene er kun beregnet for å bidra til å nå «nullvekstmålet for personbiltrafikken» for å oppnå statlige belønninger. Har ordføreren satt seg inn i de isolerte fremkommelighetseffektene ved investeringene i kollektiv- og sykkelinfrastrukturen, og flere bussavganger? Kollektivtransporttiltakene i bompakken utgjør 6,5 mrd. og sykkel- og gangetiltak 1,8 mrd., totalt 8,3 mrd. kr.

3. Dersom man forkaster «nullvekstmålet» så står man igjen med fylkesveier med fylkeskommunalt finansieringsansvar på totalt 3,5 mrd. kr.

4. At all utvikling i kommunen vil stanse er åpenbart feilaktig da norske byer har i mange tiår lidd under en kronisk underinvestering i samferdsel. Likevel har det gått rimelig bra med norsk næringsliv og samfunn de siste 30 årene.

Det er riktig at bompenger (og omfattende restriktive parkeringstiltak) er eneste effektive tiltak for å oppnå det såkalte «nullvekstmålet for privatbiltrafikk» i Drammensregionen ifølge de teoretiske transportmodellberegningene. Kollektiv-, sykkeltiltak gir minimale bidrag til å redusere privatbiltrafikken i distriktet ifølge samme beregninger. Dersom man ikke når dette vilkårlige målet om nullvekst så mister man 1,5 mrd. i «belønninger» fra staten (som hovedsakelig vil kunne dekke bominfrastruktur og inndrivelseskostnader på ca. 1,0 mrd. kr).

Vi har derimot mulighet til å lokalt forkaste "nullvekstmålet" og således stå fritt til å bestemme lokale samferdselsinvesteringer etter reelle lokaldemokratiske prinsipper uten statlige diktater. De statlige prosjektene (nytt løp Strømsåstunnelen og ny Holmenbru) i pakken har jeg i et tidligere innlegg dokumentert at ikke behøver lokal finansiering (utgjør 1,2 mrd. kr).

Gjør vi dette så kan vi velge å først fullføre Vegpakke Drammen ved å bygge ny trasé til Konnerud og ny trasé mot Svelvik (som paradoksalt nok ble stoppet på grunn av ordførerens egen bompengemotstand). Dette beløper seg i henhold til beslutningsgrunnlaget til ca. 1,2 mrd. kr. Videre har lokalpolitikere etablert en avhengighet til statlige midlertidige «belønninger» i BBP1 slik at man må egenfinansiere dette framover dersom man ikke skal redusere kollektivtilbudet, dette beløper seg til rundt 30 mill. kr på år ifølge godkjent belønningsavtale for 2018 og 2019. Dersom vi antar en 15 års tidshorisont så er vi oppe i ca. 1,7 mrd. kr.

I beslutningsgrunnlaget for BBP2 kan vi videre lese at fylkeskommunen og kommunene i «Buskerudbyen» allerede har prioritert totalt 1,1 mrd. kr til pakketiltak. Da gjenstår det en egenfinansiering på ca. 600 millioner kr for å fullføre Vegpakke Drammen (det er hovedsakelig bortfallet av «belønningsmidler» som må finansieres).

Videre har vi andre foreslåtte veitiltak som fv. 36 Tilfartsvei vei 1 og 2 til henholdsvis 0,8 og 1,4 mrd. kr og fv. 282 Bangeløkka til Rundtom til 0,2 mrd. kr (totalt 2,4 mrd. kr). Disse kan prioriteres ved et senere tidspunkt dersom befolkningen i Drammen skulle begynne å vokse igjen. Man bør gjøre gode og nøytrale samfunnsøkonomiske vurderinger for å sikre at prosjektene gir god samfunnsverdi og prioritere prosjektene etter dette. I tillegg bør man være åpne for nye løsninger der innbyggere involveres godt i prosessen.

Når det gjelder finansiering så er det direkte uredelig å ikke utrede alle potensielle alternativer til omfang og finansiering slik at innbyggerne kan ta stilling til de. Man har bestemt seg for at man ønsker en meget omfattende pakke som krever høye bompengeinntekter, «nullvekstmål» og «belønningsmidler» før man har utforsket andre alternativer.

Våre lokalpolitikere i posisjon bør umiddelbart søke bakkekontakt og vurdere om Drammens familier har økonomi til å bære kostnadsnivået det legges opp til, og om 8,3 mrd. kr i kollektiv- og sykkeltiltak er økonomisk bærekraftig de neste 15 årene – mitt svar er et klart nei.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags