Bompengeopprørerne må tas på alvor

Av
DEL

MeningerI kjernen i vår samfunnsmodell ligger samfunnskontrakten. Med den kontrakten overgir vi mye personlig selvråderett til statsapparatet i bytte mot et fellesskap, trygghet og kostnadseffektive tjenester.

Tradisjonell høyrepolitikk innebærer fokus på kjerneoppgavene, som helse, forsvar og politi, mens venstresiden ønsker å utvide de offentlige ansvarsområdene.

Med samfunnskontrakten så krever statsapparatet i dag inn størsteparten av verdiskapingen til husholdningene gjennom forskjellige former for tvungen skattlegging. Kjært barn har mange navn og former - som inntektsskatt, formuesskatt, moms, avgifter, gebyrer, bompenger, osv. Det er viktig å forstå tvangselementet. Hvis man ikke betaler skattene, så krever statsapparatet dette inn svært effektivt og kan i mange tilfeller straffe innbyggere ved skatteunndragelse. En av oppgavene til rettsapparatet er å sikre effektiv skatteinnkreving. Skattesvik har en strafferamme på opptil seks års fengsel.

Jeg ser flere urovekkende utviklingstrekk i samfunnet vårt. Fellesskapsfølelsen er på vikende front. Staten undergraver sin legitimitet ved å bruke penger på politiske luftslott som ikke underbygger kjerneoppgavene. Ett eksempel på det er Stoltenbergs månelanding og Stortingsgarasje-skandalen. Her i distriktet så vitner en del av Buskerudbyens prosjekter om lignende respektløshet.

Høyre snur – sier nei til bypakke og bommer

Samtidig opplever mange at man ikke får det man betaler for gjennom skatter og avgifter. Opplever man at politiet nedprioriterer kriminalitet, opplever å ikke få hjelpen man trenger fra helsevesenet, eller må betale betydelige summer i bompenger for å dra på jobb eller besøke familie og venner, så undergraver dette legitimiteten til samfunnskontrakten.

Politikere tar inntektene fra innbyggere tilsynelatende for gitt og fokuserer mindre og mindre på kjerneoppgavene som legitimerer skatte- og avgiftssystemet.

Mye av politikernes oppmerksomhet rettes mot internasjonale forhold. Nasjonal selvråderett og utallige milliarder skattekroner pumpes inn i et mylder av politisk styrte organer med minimalt med uavhengig tilsyn og demokratisk forankring. Det kan fort oppfattes at politikere tenker mer på fremtidige posisjoner i disse organene enn hva de ble valgt inn for, spesielt når man ser at mange loses inn i høyt lønnede posisjoner etter endt tjeneste som folkevalgt.

Hva er situasjonen for den etablerende generasjon nå? Generasjonen blir nå satt i rekordhøy husholdningsgjeld i en tid med stor usikkerhet i verdensøkonomien. Samtidig ser Nav urovekkende konsekvenser ved gjeldsnivået. Arman Vestad i Nav beskriver i et innlegg i DN at nesten hver tiende lønnsmottaker har tvungent lønnstrekk, og mange har problemer med å betale sine forpliktelser. Utfordringene øker ifølge Vestad kraftig. I tillegg viser mange en mistillit til samfunnskontrakten ved å kjøpe private forsikringer og tjenester som man allerede har betalt for gjennom skatteseddelen og folketrygden.

I lengden kan man ikke fortsette å ta betalt for omfattende offentlige tjenester, forsikringer og infrastruktur, samtidig som befolkningen opplever å måtte betale for samme tjenester privat.

Samtidig er politikerne opptatt med å vedta nye skatter og avgifter som mange opplever at spenner bein under en allerede hardt presset husholdningsøkonomi. Samfunnselitens utopier, identitetspolitikk og illusjoner om en nært forestående klimadommedag begrunner ny pengebruk og nye skatter (som om økt offentlig forbruk skal kompensere for konsekvenser ved forbruk). Til alt overmål brukes ofte skattepenger hvor samfunnsnytten og negative konsekvenser kommer i skyggen av de gode intensjonene.

Slik jeg oppfatter bevegelsen mot bompenger, så er den en uunngåelig reaksjon på menings- og styringselitens manglende evne til å forstå og agere mot den pågående forvitringen av samfunnskontrakten.

Barnefattigdom og drammenspolitikernes livsløgn

Slike opprør er ingenting nytt historisk sett når styringseliten ikke holder sin del av samfunnskontrakten.

For å snu utviklingen, bør menings- og styringseliten ta aksjonistenes bekymringer og berettigede sinne på alvor.

Vi bør begynne å ha hovedfokus på kjerneoppgavene i samfunnet og gjennomføre effektive tiltak for å redusere gjeldsnivået til husholdningene. For å bidra med effektive tiltak mot klimautfordringen, bør vi heller fokusere på å redusere privat og offentlig forbruk, heller enn å øke kostnadene for allerede økonomisk pressede husholdninger.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags