Buskerudbyen - hva nå?

Av
DEL

LeserbrevHøyre og regjeringen har kjørt gjennom en kommunereform hvor målet blant annet har vært bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og styrket lokaldemokrati. Samtidig gjennomføres en regionreform hvor desentralisering av oppgaver til de nye regionene skal være et mål.

Men hva så med konstellasjonen «Buskerudbyen»? Dette er et «samarbeidsprosjekt» for kommunene Lier, Drammen, Øvre- og Nedre Eiker samt opprinnelig Kongsberg. I tillegg deltar Buskerud fylkeskommune, fylkesmannen i Buskerud, Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet i «samarbeidsprosjektet».

Gjennom «Buskerudbyen» har det blitt utarbeidet en Buskerudbypakke 2 som består av prosjekter med kostnadsramme på 14,4 milliarder kroner. Det er vedtatt at finansieringen skal løses ved at det opprettes 41 bomstasjoner i to bomringer innenfor og på de gamle kommunegrensene i Drammen.

«Buskerudbyen» er en formidabel organisasjon bestående av:

  • Buskerudbysekretariatet
  • Fagrådet
  • Administrativ styringsgruppe
  • ATM-rådet
  • ATM-utvalget

Prosjektets øverste organ er i navnet ATM-utvalget hvor ordførerne i kommunene, fylkesordfører, Fylkesmannen, regionveisjefen og en representant fra Jernbanedirektoratet deltar.

Vi som har fulgt prosessen med utarbeidingen av BBP2 tett, har kunnet observere at den egentlige makten i denne organisasjonen ligger hos dem som jobber på heltid i prosjektet og som har den daglige operative ledelsen. I «Buskerudbyen» er dette de tilsatte i buskerudbysekretariatet og spesielt sekretariatets leder som er gjennomgangsfiguren i alle deler av prosjektet. Sekretariatet har tett kobling mot Statens vegvesen som de deler kontorlokaler med. Lederne for sekretariatet har kommet og gått fra/til Statens vegvesen.

LES OGSÅ: Villedende om bompakke

At den egentlige makten ligger hos lederen av sekretariatet ble demonstrert da vedtaket om doble bomringer i og rundt «gamle» Drammens kommunegrenser ble fattet i ATM-utvalget 23. mars 2018. Like forut for møtet gikk Drammen Høyre og Drammen Ap på en felles pressekonferanse inn for at det IKKE skulle være byinterne bommer. Da lederen for sekretariatet foreslo doble bomringer i ATM-utvalget hadde Høyre-ordføreren fra Drammen imidlertid ingen innsigelser.

I DT har leserinnlegg mot bomløsningene og BBP2 blitt besvart av lederen for sekretariatet og regionlederen i Statens vegvesen. Mens ordføreren i Drammen som innleggene særlig var rettet mot satt musestille til etter at beslutning var fattet. Det sier også sitt.

«Samarbeidsprosjektet» lever videre med blant annet som oppgave å porteføljestyre innholdet i BBP2. Det innebærer prioritering mellom de mange tiltakene og når og om de skal gjennomføres. Det eneste som er endelig vedtatt er oppsetting av bommene og at bilistene i Drammen skal betale. Nye prosjekter kan bli lagt inn i pakka og «vedtatte» prosjekter kan trekkes ut.

LES OGSÅ: Bompenger – en velsignelse eller en landeplage?

Nytt Strømsåsløp av E134 og ny Holmenbru kommer imidlertid i en særstilling da de er statens ansvar og inngår i Nasjonal transportplan. Her ligger latente kostnadsbomber som Bystyret i Drammen har påtatt seg på innbyggernes økonomiske risiko og som kan velte andre tiltak i bypakka.

Finansieringen skjer altså med bomsnitt innenfor Drammen kommune. Drammen har mer enn 2/3 av innbyggerne i «Buskerudbyen». Vedtak i «samarbeidsprosjektet» skal imidlertid fattes med konsensus i prosjektet og mellom de deltakende kommuner. Det innebærer at Drammen ikke har mer styring enn Lier og Øvre Eiker med innhold og framdrift i tiltakene i BBP2.

Det kan nevnes at lederen for «Administrativ styringsgruppe» er rådmannen i Øvre Eiker. Nestlederen er rådmannen i Lier.

Hvor demokratisk styrt er egentlig denne organisasjonen som innbyggerne ikke har eller vil få noen direkte innvirkning på gjennom valg?

Hvordan endres «Buskerudbyen» etter gjennomføringen av kommune- og regionsreformen?

LES OGSÅ: Ny rekord: Fraktet fem millioner passasjerer i Drammen

Er prosjektformen i kommunereformens ånd hvor de store sammenslåtte kommunene vel skulle komme styrket ut?

Og skal ikke et prosjekt ha et definert sluttpunkt?

Jeg utfordrer de politiske partiene – spesielt i Drammen – til å tilkjennegi sine synspunkter på «Buskerudbyens» fremtid. Det kan være nyttig å vite før høstens valg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags