Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Byutvikling handler både om økonomiske realiteter og om kommunikasjon mellom parter med ulike roller og kryssende interesser.
Redelighet, tillit og respekt er nødvendige forutsetninger i begge sammenhenger.
VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER.
Kaster stein i glasshus
Haakon Fossen hevder i en kommentar 27.12 til Per Erik Marheims innlegg om Marienlystsaken at han underslår fakta. Sitat: «Marheim underslår det faktum at Marienlystsaken har vært grundig behandlet i flere bystyremøter.»
Men det var da sterk kritikk mot framgangsmåte og manglende planprosess innledningsvis?
Og videre: «Innstillingen var støttet av et nesten enstemmig idrettsråd på siste årsmøte ... de to friidrettsklubbene Hellas og Sturla støtter planene om nytt friidrettsanlegg på Berskaug.»
Men det var da motforestillinger mot konseptet og kritikk om manglende involvering også innen idrettsmiljøet i denne fasen?
Fossen påpeker at idrettsanlegget på Marienlyst ikke vil bli redusert, men økt med bygging av ny storhall. Og han skriver at: «… bruken av det ledige arealet – resten av friidrettsbanen og tivolitomten – vil bli tomt for 200–300 leiligheter som finansierer hall og ny bane». Ja da – idretten får sitt og kommunens budsjett avlastes.
Men handler ikke saken om mer enn idrett og bedriftsøkonomi?
LES OGSÅ: Hvem eier egentlig Marienlyst?
Kommunen og Ticon skal dele gevinsten 50/50 hvis boligprosjektet gir inntekter ut over tomtesalget. Det blir en vinn-vinn-sak for idretten og for Drammen by, ifølge Fossen. Men da underslår han vel det faktum at det er flere interesseparter i kampen om hva ledige arealer i Drammen sentrum bør brukes til? «Et flott boligområde i hjertet av byen» skriver Fossen, men nevner ikke at det går på bekostning av potensielle grønne fellesområder for alle nåværende og framtidige sentrumsbeboere og alle bybrukere ellers. Samdriftsfordelene ved ny og gammel hall vegg i vegg er flott – men det trenger ikke finansieres på denne måten, på fellesskapets bekostning!
Fossens beskyldninger om underslag av fakta er et retorisk knep som blir en bumerang.
Legger stein til byrden
Prosessen hittil har vært omstridt. Uenigheten er til behandling som klagesak for å få klarlagt de juridiske fakta. Jeg går ikke inn i den diskusjonen her, men vil kommentere kommunens strategi. Det er ikke ulovlig å tenke på hvordan et tiltak kan finansieres før en setter i gang formell arealplanlegging. Men det svekker kommunens troverdighet som arealplanmyndighet at den inngår avtale med privat aktør om gjennomføring på forhånd, selv om det er laget en exitbestemmelse om at avtalen heves hvis den formelle planprosessen ikke fører fram.
Framgangsmåten sår berettiget tvil om at Drammen kommune vil håndtere sin dobbeltrolle som myndighet og aktør på en rettferdig måte overfor dem som protesterer.
LES OGSÅ: Fossen fossror
Det viktige spørsmålet nå, i forkant av reguleringsplanarbeidet, er selve omdisponeringen av arealer på Marienlyst. Politisk har man prøvd å skyve realitetsdiskusjonene foran seg, i påvente av detaljplanleggingen. Marienlyst er iflg. nylig vedtatt kommuneplan et transformasjonsområde i bybåndet. For slike områder sier planen at det skal (sitat): «vedtas en strategisk plan som avklarer hvordan overordnede sammenhenger skal ivaretas i ulike etapper av områdets utvikling».
Drammen antas å vokse med ca. 50 % innen 2036. I kommuneplanen heter det både at man skal fortette i bybåndet og at man skal videreutvikle fellesarenaer, møteplasser, parker, idrettsanlegg og aktivitetsarenaer innenfor byggesonen.
LES OGSÅ: Fossen og Marienlyst
Mål for grønnstruktur er at de blågrønne kvalitetene i Drammen skal ivaretas og videreutvikles og at hele befolkningen skal ha tilgjengelighet til et sett av varierte, gode lavterskel aktivitets- og rekreative tilbud. En av strategiene for å få til dette er å (sitat): «Sikre sammenhengende grøntområder» og en annen er å (sitat): «Løse byveksten gjennom høyere andel boliger og arbeidsplasser innenfor dagens byområde, med begrensede nye inngrep i natur og landbruksområder».
Målkonfliktene som stables sammen i planen er kommunens interne rollekonflikter. Kommunens valg av strategi gjør dem ikke lettere å håndtere.
Gjør ikke Drammen til en steinby
Ved fortetting av områdene rundt Marienlyst blir det flere brukere av det grønne fellesarealet. Om Tiergarten i Berlin, Kungsträdgården i Stockholm eller Central Park i New York hadde blitt betraktet som finansieringskilder og bitvis blitt omsatt som boligtomter, hadde byene vært fattigere i dag. Det ville vært kortsiktig strategi for byutvikling!
Erfaring med byutvikling i Drammen viser at kvartaler bygges om med stadig høyere tomteutnytting, behovet for større fellesområder utenfor kvartalene øker.
LES OGSÅ: Fylkesmannens nei i Marienlystsaken
Mens byfornyelsen på Grünerløkka i Oslo på 1970-talet i stor grad gikk ut på å fjerne den indre bebyggelse i kvartalet, bygges det faktisk boligblokker også inne i det indre av boligkvartalene her i Drammen, i 2016. Utbyggerne satser på fellesskapets tilbud i omgivelsene og gir selv lite til allmennheten. Les reklameskiltene rundt byggeplassen i Storgata: «Byliv. Torv, gågater, shopping, kulturliv og kafeer innenfor 100 meter. Hageliv. Takhage og eget atrium kun for beboere. Friluftsliv. Strandpromenade, badeplass, ski og lysløyper noen minutter unna».
De nyetablerte grønne kvalitetene i kvartalene forbeholdes beboerne av det enkelte kvartal! Det er ingen grunneiere som utvikler sin tomt til park eller grøntområde for allmennheten, det er kommunens ansvar.
Dersom kommuneplanen skal bli noe mer enn retorikk, må kommunen fylle sin rolle som både planmyndighet og samfunnsutvikler.
Ja, kommunen må husholdere pragmatisk med sine ressurser, men ikke ved å sløse bort uerstattelige verdier!
FLERE AKTUELLE MENINGER FRA DT.NO: