Sammenlignet med London og Paris, Dublin og Trondheim har Drammen få bruer som binder byen sammen.

Av
DEL

MeningerDrammen en flott elveby, men den er splittet i to. Alle elvebyer har samme utfordring: å binde sammen de to sidene til en velfungerende by.

Sammenlignet med London og Paris, Dublin og Trondheim har Drammen få bruer som binder byen sammen. Drammen har i tillegg en bredere elv enn de fleste, så i denne byen er utfordringene enda større.

I de siste 30 år har byen fått ren elv og elvepark. Drammenselva og Drammensfjorden er renset, og brukes til fiske og bading. Men hva mangler for å kunne utvikle Drammen til en by som blir enda mer attraktiv å bo i? Og gjennom det kommer også god vekst for næringslivet.

Drammenselva har landets nest største vannføring, som deler byen i to i et 200 meter bredt vannspeil. Avstanden oppleves også som lang på elvesidene mellom de tre eksisterende bybruene; Ypsilon, Bybrua og Holmenbrua.

Drammen trenger flere gangbruer

Med flere gangbruer vil avstanden bli vesentlig kortere. Nye gangbruer vil også knytte viktige grøntdag på den ene siden til viktige landemerker på den andre. I dag er det kun Drammen park som forbindes med Ypsilon bru og Bragernes torg med Bybrua.

Den planlagte nye gangbrua, som forlengelse av Erik Børresens allé, blir en naturlig forbindelse til jernbanestasjonen, mens Engene park og Losjeplassen som med en ny bru vil kunne knyttes til den gamle og vakre Strømsø kirke. I tillegg bør Bragernes kirkegård knyttes til Politihuset, NRK Buskerud m-fl. Elveparken styrkes også med flere grønne byrom på Bragernes: Drammen park, Bragernes kirkegård, Bragernes torg og Erik Børresens alle

Vannkvartaler

Disse fire grønndragene ligger med tilnærmet lik avstand. Med de foreslåtte gangbruene oppstår kortere avstander. Mellom bydelene og mellom bruene oppstår spennende «vannkvartaler», som åpner for en helt ny måte å oppleve byen på. Det brede elveløpet blir plutselig forvandlet til en aktiv og positiv bruk av elverommet.

Vannkvartalene underbygger Drammen som elveby og inviterer til varierte aktiviteter – sportslige og kulturelle – med tilskuere på fire sider av hvert kvartal. Her åpner det for både regattaer og til og med flytende teaterscene ...

Illustrasjon: NSW Arkitektur

Illustrasjon: NSW Arkitektur

Kollektivknutepunkt

Stasjonsområdet er Buskerud-regionens viktigste trafikknutepunkt. Det er allerede etablert direkte overgang mellom buss og tog, også med god tilgjengelighet for passasjerer som kommet med bil og taxi. Knutepunktet vil bli styrket med den allerede planlagte nye gangbrua, som vil gi bedre tilgjengeligheten til stasjonsområdet for både gående og syklende. Med direkte tilknytning til undergangene til perrongen vil den gi et nytt mentalt kart i byen. Den gir en halv kilometer kortere avstand fra Bragernes til stasjonen, som en forlengelse av perrongene.

Ved gangbruas nye brukar ved stasjonen ligger det også godt til rette for båtanløp. Kanskje det blir både hurtigbåt til Holmsbu og forbindelser til hele fjordlandskapet i fremtiden? Her kan det oppstå et skikkelig knutepunkt mellom tog, bru og båt og med kortest mulig avstander for de reisende.

Illustrasjon: NSW Arkitektur

Illustrasjon: NSW Arkitektur

Delt by i tre år?

Dette var oversikten på en artikkel i Drammens Tidende 6. juni i år. Artikkelen tok for seg hva som skjer når Bybrua forsvinner for å kunne åpne for de store og langvarige sporarbeidene på Drammen stasjon. Spørsmålet om hvordan fotgjengerforbindelsen over Drammenselva skal kunne løses er blitt et hett diskusjonstema. Det er ikke realistisk å bygge den nye gangbrua over til stasjonsområdet i tide, så en midlertidig løsning er nødvendig.

Rådmannen uttalte nylig at det er ingen andre løsninger enn å bygge en midlertidig gangbru, og får støtte i sin vurdering hos enkelte: «Blås i utseendet på den midlertidige gangbrua – leve nytten» sto det i Drammens Tidende. Andre har imidlertid klart påpekt at det er «Himla dyrt å bygge midlertidig!».

Men hvorfor gjøre det så komplisert, og dyrt bygge en lite attraktiv og midlertidig gangbru for å la fotgjengere og syklister krysse Drammenselva i jernbanens byggeperiode?

Dagens nedgang på strømsøsiden står i dag på fast grunn. Hele området mellom jernbanen og dagens fundament er i dag forankret på fast grunn. Dagens bybru kan beholdes og beskjæres og midlertidig forlenges foran jernbanen. Den kan benyttes som gangbru mens arbeidene på jernbanestasjonen pågår, inntil ny gangbru er etablert og før den nye Bybrua bygges.

Nye og enkle fundamenter vil være mulig å etablere på fast grunn, om nødvendig. Hvis dagens fundamenter ikke kommer i veien for jernbanen, trenges det kanskje ikke nye fundamenter?

Har Rådmannen seriøst vurdert en slik løsning? Hvorfor bygge en midlertidig gangbru? Er det ikke å kaste penger ut av vinduet? La oss få innsyn i Rådmannens regnestykke, hvor alternativet med å justere dagens bybru sammenlignes med å bygge en ny og midlertidig gangbru.

Jeg antar at her er det mye å spare for en by som heller burde bruke penger på annet!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags