Regjeringen vil sentralisere. Resirkulerer gammelt forslag om færre skattekontorer.

Av
DEL

LeserbrevRegjeringen Solberg foreslår i sitt utkast til statsbudsjett for 2020 å overføre de kommunale skatteoppkreverne til staten. Det har regjeringen forsøkt tidligere uten å lykkes.

Det har kommet forslag om statliggjøring av de kommunale skatteoppkreverne med ulike mellomrom siden formannskapslovene i 1837. Direkte skatt på formue og inntekt ble forbeholdt kommunene fram til 1892 da staten fikk en del av den skatten. Siden har det vært uenighet om de kommunale skatteoppkreverne. Dagens ordning kom på plass i perioden fra 1957 til 1965 etter et betydelig utredningsarbeid fra 1923 til 1952.

En statlig overtakelse av skatteoppkreverne har siden 1990-tallet kommet på agendaen en rekke ganger uten å få tilstrekkelig politisk tilslutning.

Først i 1993–94 med St.prp. 44 hvor det ble foreslått å samle fastsetting og innkreving med toll. Deretter i 1995–96 med ytringsrobot med forslag om å dele innfordringskontrollen og fastsettingskontrollen mellom kommune og stat. Tyngre innfordring ble foreslått overført til de daværende statlige skattefogdkontorene. En mulig statlig overføring har også blitt vurdert i utredningene NOU 2004:12 og NOU 2007:12.

Forrige gang regjeringen, men da kun bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, foreslo en statliggjøring var i 2015. Dette året ble forslaget om overføring til staten fremmet både i revidert nasjonalbudsjett på våren og i statsbudsjettet på høsten. Basert på en utredning fra skattedirektoratet i 2014 ønsket regjeringen å redusere antall skatteoppkreverkontorer fra 275 til 33 og la staten overta oppgavene. Statliggjøringsforslaget fikk ikke flertall på Stortinget da Kristelig Folkeparti og Venstre sammen med opposisjonen stemte imot begge gangene.

Nå ønsker regjeringen en omkamp og har med noen justeringer kun resirkulert det forslaget som ble fremmet i 2015. Forslaget går nå ut på å benytte 918 årsverk på skatteoppkreveroppgaver som er en reduksjon med 429 i forhold til i dag. Ifølge regjeringen skal kun 40 kontorer jobbe med reelle skatteoppkreveroppgaver. Besparelsen er estimert til 370 millioner kroner årlig basert på skatteoppkrevernes ressursbruk i 2018.

Danmark gikk til det skritt å statliggjøre sine skatteoppkrevere i 2005. Skatterestansene i Danmark har økt hvert år og har ikke gitt de ønskede effektiviseringene. Personellmangel og planlegging av organisasjonsstruktur har blitt pekt på som to viktige årsaker til utfordringene. Ifølge den danske riksrevisjonen var de utestående skattekravene på personer og bedrifter på 81,8 milliarder danske kroner i 2012 mot 50,1 i 2006. De siste tallene fra 2018 viser at restansene har økt til rundt 118 milliarder danske kroner.

Den kommunale skatteinnkrevingen har vært meget god sammenlignet med statlig innkreving. I årsrapporten fra Skatteetaten for 2018 fremgår det at innkrevingen foretatt av de kommunale skatteoppkreverne av arbeidsgiveravgift har en løsningsgrad i 2018 på 99,85 prosent. Til sammenligning har de statlige skattekontorene en løsningsgrad på 99,58 prosent for merverdiavgift for samme år. I en tidligere rapport fra Oslo Economics viser at så små endringer som 0,005-0,15 prosentpoeng i innkrevingsgraden vil gjøre en overføring til staten ulønnsom, selv etter en bemanningsreduksjon.

Regjeringen anfører i sitt utkast til statsbudsjett at forslaget om statlig overføring anno 2019 har en vesentlig styrket distriktsprofil sammenlignet med det som ble fremmet i 2015. Faktum er at dette forslaget vil føre til en betydelig sentralisering av de kommunale oppgavene og et svekket tjenestetilbud for brukerne. Det er viktig å opprettholde både arbeidsplasser og brukere i distriktskommunene. En fortsatt kommunal organisering betyr at kommunene får beholde et nært forhold til sitt inntektsgrunnlag og muligheten for å kunne påvirke skatteinngangen som ikke er uvesentlig for et levedyktig lokalt demokrati.

Det ser ut som om regjeringen har hastverk med å få overføringen til staten vedtatt. Det ble ikke gitt noen signaler på forhånd om at et slikt forslag ville komme. Skatteetaten har akkurat vært i en omorganiseringsprosess fra regioner til en landsdekkende enhet. Endringene i kommunestrukturen som følge av kommunereformen kommer først med ny organisering i 2020. Forrige gang ble den statlige overføringen fremmet midt i kommunereformen. God timing er tydeligvis ikke regjeringens beste aktivum. Det burde ha vært en grundigere prosess i forkant av en slik reform. Situasjonen er ikke uendret siden 2014–15 som regjeringen hevder.

Forslaget må ses som en del av en større agenda hvor sentralisering av offentlig oppgaver står i sentrum. Dette har tidligere blitt eksemplifisert med den delvis mislykkede politireformen, og med kommune- og regionreformene. Nå foreligger det også et forslag om å redusere antall tingretter i landet med rundt to tredjedeler. Det fremstår som at regjeringens ønske om å sentralisere offentlige oppgaver ikke handler om praktiske vurderinger, men mer av ideologiske hensyn.

Håkon og Lene er blant de rikeste utestedseierne i Drammen: – Bankene er ikke så villige til å ta risiko for sånne som oss

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags