Skal den vitenskapelige klimadebatten komme videre, bør også klimaaktivistene vise edruelighet

Av
DEL

MeningerDen politiske klimadebatten raser videre i DT, med et innlegg fra Martin Lindal, Elisabeth Briseid og Mustafa Gezen 12. november. Det er derimot uklart hvem trioen henvender seg til annet enn «klimaskeptikerne» som de angivelig refser. Det er også uklart for undertegnende hva en klimaskeptiker er. Dersom det menes skepsis mot klimaalarmisme og dommedagsprofetier, så er i så fall en slik skepsis en naturlig del av den vitenskapelige tradisjon.

Innlegget er en salig blanding av udokumenterte påstander, anekdoter om en klode i endring og indirekte henvisninger til klimaforskere. En ting er sikkert, det foregår en knallhard politisk kamp rundt klimasaken, der sterke krefter fra begge sider ønsker å motarbeide nøytral klimaforskning. Det foregår også et hardt angrep mot det liberale demokrati og enkelte å ønsker å innføre et slags grønt klimadiktatur.

Det trioen også gjør i sitt siste innlegg er å blande miljø- og klimaspørsmål, og viser til klimaflyktninger. Det er ikke tvil om at den sterkt økende befolkningen i verden påvirker lokale økosystemer sterkt – og det bør vi ta alvorlig. Vi kan ta Syria som et eksempel. Syria økte sin befolkning fra 3,4 millioner innbyggere i 1950 til 21,4 millioner innbyggere i 2010 før krigen brøt ut (økningen var på 5 millioner fra 2000 til 2010). Hvilke konsekvenser har en slik eksplosiv økning i befolkning, og kan det bidra til konflikter og flukt? En studie fra 2017 hevder det spilte en stor rolle, og finner lite bevis for at klimaendringer bidro i betydelig grad. Etter min mening så er tilgang til rent vann, industrialiseringen av uberørt natur, og tilgang til rimelig, forutsigbar og ren energi de største miljøutfordringene vi har de neste årene mens befolkningen øker betydelig i mindre utviklede land.

Det vises videre til at matproduksjonen kan minke i framtiden. Dette er en klassisk skremsel som er ført siden 1970-tallet (et populært eksempel er boken «Limits to growth» som ble finansiert av eliteklubben «Club of Rome»), og konsekvensene var angivelig nærstående økonomisk kollaps. Faktum er at verden har sett en eksplosiv økning i utbytte fra jordbruk siden skremselspropagandaen på 1970-tallet, som brødfør en sterkt økende befolkning. Dette har ført til at man har kunnet produsere betydelig mer mat på nesten samme areal. Jeg kan ikke se noen trend per i dag på at denne utviklingen skal reverseres.

Trioen blander også eksisterende endringer som følge av økningen vi har sett i gjennomsnittstemperatur og hypoteser om fremtidige konsekvenser som gjengitt i IPCC-rapportene. Det er spredt falske nyheter om Amazonasifølge faktisk.no, at skogbranner øker er en myte ifølge forskerne, havnivået har steget jevnt siden 1880-tallet ifølge NASA og vi kan per i dag ikke se noen dramatisk endring i økningen. For Norges del observeres en reduksjon i lokalt havnivå mange steder som følge av en landheving som er større en økning i havnivå. At mange opplever at vi ser dramatiske konsekvenser er sannsynligvis en konsekvens av medias kampanjejournalistikk ikke klarer å skille mellom vær og klima. Det betyr likevel ikke at vi skal avvise forskere som hevder menneskelige utslipp av klimagasser kan gi betydelige konsekvenser i framtiden.

Skal vi lære noe av miljø- og klimadebattene gjennom historien, så er edruelighet i påstandene om fremtidige spådommer viktig. For at den vitenskapelige klimadebatten i DT skal komme videre, så bør også klimaaktivistene vise en slik edruelighet. En start vil være å diskutere de 6 spørsmålene jeg la fram i mitt innlegg 6. november.

Når man går ut og refser andre for å bruke ytringsfriheten, og hevder dokumenterte påstander «undergraver forskningsresultatene» som angivelig viser dramatiske klimaendringer i nær framtid, så vitner det om en mangelfull respekt for grunnleggende prinsipper bak den opplyste vitenskapelige debatten.

Hersketeknikker, konsensus og avvisning av debatt er definitivt ikke en del av vitenskapen – det er politikk (for å gjenta meg selv).

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags