Kjære politikere: Til tross for dårlig økonomi og lite engasjement blant kulturaktørene - ikke gi opp

Av
DEL

MeningerI en kronikk i Drammens Tidende uttrykker Fredrik Haaning frustrasjon over manglende dugnadsånd i kulturen.Det er nok riktig som Haaning skriver, at idretten kan oppvise mer frivillig innsats enn kulturen.

Noe annet hadde også vært rart. Fysisk aktivitet blir sterkt vektlagt i samfunnet, og tiltrekker seg mange utøvere og frivillige. Kulturelle aktiviteter fremstår mer som et tilbud for noen få. Kunstnere tilhører en av de yrkesgruppene som tjener minst. De fleste kunstnere må ta annet arbeid, og finner knapt tid til egen kunst. Da er det mye å forvente at man også skal ha overskudd til frivillig arbeid for fellesskapet.

Likevel finnes det mye dugnadsinnsats innenfor kulturfeltet. Kunstforeningene er det beste eksempelet på dette. Siden 1830-tallet har har det vokst fram kunstforeninger i nesten hver eneste by og bygd i Norge. De fleste av disse drives utelukkende ved frivillig innsats. Oppgavene er mange: Utstillingene skal planlegges, monteres og demonteres, invitasjoner skal lages og fordeles, prislister skrives, lokalene vaskes og klargjøres og vaktene for hele utstillingsperioden skal fordeles.

I de senere årene har antallet kunstforeninger gått tilbake. Mange av de mindre foreningene (f.eks i Lier og i Sande) har fått problemer med oppslutningen i lokalsamfunnet.

Medlemstallene og omsetningen har sunket, og da er ikke veien til nedleggelse lang. Utviklingen kan ha mange årsaker. Den digitale tidsalderen kan være én av dem. Internett leverer bilder fra hele verden rett inn i de 1000 hjem. Det digitale utstyrs-presset gjør at mange mange, som tidligere kjøpte kunst, ikke lenger har råd til det.

Publikum føler seg dessuten ofte fremmedgjort i møte med en stadig mer distansert og teoretisert samtidskunst. Det spontane og direkte uttrykket i kunsten har blitt en sjelden vare. Dermed forsvinner også den spontane opplevelsen, og begeistringen uteblir. Den manglende omtalen av utstillinger i aviser og fjernsyn tyder på en dalende interesse for samtidskunst i befolkningen.

Likevel er kunst og kultur fremdeles viktig, både som en identitetsskaper for samfunnet og som en kilde til fornyelse og innsikt for den enkelte. Det er en samfunnsoppgave å legge til rette for at kulturen skal kunne vokse og utvikle seg. Ved å satse på kulturen gir også samfunnet et signal om at den er viktig. Dette vil være med på å øke engasjementet i befolkningen og å gi hele kultursektoren et løft, som den sårt trenger.

I Drammen har enkelte politikere, som Fredrik Haaning, sett verdien av å ha en levende kultur. Kulturplanen fra 2018 er god. Derfor vil jeg komme med en oppfordring til alle politikere i Drammen som arbeider for kulturen: På tross av tilsynelatende manglende engasjement blant aktørene i kulturlivet; på tross av dårlig økonomi i den nye kommunen: Ikke gi opp!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags