Hersketeknikker og avvisning skygger for en god klimadebatt

Av
DEL

MeningerDet er tidligere proklamert at den vitenskapelige klimadebatten er over og at vitenskapen er «avgjort» gjennom et slags demokratisk konsensus. Et slikt konsept finnes ikke i den vitenskapelige metode annet enn når rådende enighet ikke utfordres.

Det er ikke lett å følge debatten da den føres ved anekdotiske skildringer om en klode i endring, profetier om nært forestående katastrofer, og indirekte henvisninger til klimaforskere. Nå sist gjennom et innlegg i DT fra Martin Lindal i Naturvernforbundet i Buskerud. På motsatt ende så bagatelliseres menneskelig påvirkning på jorden. Dette gjør det vanskelig å henge med.

For å henge med bør vi bryte problemstillingen ned i håndterbare spørsmål:

1. Påvirker menneskelig aktivitet jorden?

2. Har gjennomsnittstemperaturen på jorden steget de siste tiårene?

3. Bidrar menneskelige utslipp til økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren?

4. Hvor stor rolle spiller naturlige variasjoner i klimasystemet?

5. Hvor mye endres globale temperaturer med en gitt endring av konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren? (CO2 sensitiviteten)

6. Hvilke positive og negative effekter gir endringer i gjennomsnittstemperatur, og hva er en ideell gjennomsnittstemperatur på jorden?

De tre første spørsmålene tror jeg de fleste kan være enige om svaret på.

Det er i det fjerde spørsmålet uenigheten blant mange forskere begynner. Mange mener IPCC konkluderer med at naturlige variasjoner spiller ubetydelig rolle i økningen vi har sett, men IPCCs mandat (FNs klimapanel) er begrenset til kun å undersøke potensiell menneskelig påvirkning på klima og dets potensielle konsekvenser. Andre forskere hevder derimot at solen og den dominerende klimagassen vanndamp spiller en betydelig rolle, og at jorden har et syklisk klimasystem der temperatur alltid er i endring.

Det femte spørsmålet er definitivt ikke avgjort. Fremtidsscenariene i IPCC-rapportene bygger på mange forskjellige datamodelleringer med varierende temperaturendring og resultatene spriker betydelig.

En forskningsartikkel i Nature Geoscience der Cicero bidro så ble det stilt spørsmål ved rådende «karbonbudsjett» (hvor mye mer CO2 menneskeheten kan slippe ut før man når visse temperaturer) og CO2-sensitiviteten i klimamodeller. Forskerne hevder at vi kan slippe ut fire ganger mer CO2 fremover enn tidligere trodd, og fortsatt holde oss under den politisk vedtatte øvre grense for gjennomsnittstemperatur for jorden (Paris-avtalen). Denne nye hypotesen ble framlagt med bakgrunn i at man mener at naturlige svingninger bidro til stor del av temperaturøkningen etter år 2000. Glen Peters i Cicero hevder funnene kan rokke ved den vitenskapelige forståelsen ved klimasystemet.

Rundt det sjette spørsmålet så oppfatter jeg at det er en ensidig krisemaksimering og ensrettet fokus på negative effekter fra media og politikere. Er det virkelig slik at en økning i CO2-konsentasjon og gjennomsnittstemperatur på jorden kun har negative konsekvenser? Og var temperaturen før industrialiseringen en stabil idealtemperatur?

En ting er sikkert - den vitenskapelige klimadebatten er definitivt ikke over, og svar vil vi få gjennom gode gammeldagse observasjoner og empiri. Hittil har ingen dommedagsprofetier slått inn, hverken om global istid eller katastrofal oppvarming.

Essensen i den vitenskapelige metode for å søke objektiv sannhet er enkel - det er å tillate at man utfordrer etablerte sannheter gjennom ytringsfrihet, informasjonsfrihet og akademisk frihet. En teori styrkes ved å tillate alternative teorier og at alternativene motbevises gjennom forsøk og empiri.

Hersketeknikker, konsensus og avvisning av debatt er definitivt ikke en del av vitenskapen - det er politikk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags