Hvordan stoppe oppkastet i skolen?

Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger"Skolen er som en spiseforstyrrelse", skriver Oscar Riise Pedersen i DT mandag 17. september. Han mener at skolen henger et par århundre bak resten av samfunnet. Spiseforstyrrelsen forklarer han med at elevene spiser teorien de skal lære og kaster det opp i en prøve etterpå. Underforstått: elevene tar ikke til seg næringen eller lærdommen i det stoffet de har i seg.

Jeg er skolemann og bør jo si meg uenig i dette, men så får jeg problemer med å begrunne det når jeg ser på meg selv.

Jeg merker det når jeg skal hjelpe barna mine med mattelekser. Jeg må lære meg matematikken på nytt. Det gjelder også mye annen skolelærdom. Så for meg er det nok dessverre altfor mye sannhet i Pedersens sammenlikning.

Spiseforstyrrelsen ser ut til å ha blitt verre gjennom årene.

Opptakskrav til studier har steget. Nå må man f. eks. ha over 6 i snitt for å kunne bli legestudent. Det gir gode leger, det! Hvem er det som holder igjen på antall studieplasser? Det er mange av disse sliterne blant elevene som lider av utdanningsbulimi. De har ikke sjanse til å fordøye alt stoffet når de skal spise så mye.

Mange drar også på seg dårlig helse i ung alder på grunn av det harde kjøret.

Slik er det fatt på mange videregående skoler og inn til mange studier. Studiestedene har også tatt konsekvensen av at de har fått heldøgnslesere som jakter på resultater. De har gjort studiene mer teoritunge og mer forskningsretta, f. eks. sykepleierstudiet og arkitektstudiet på NTNU.

Så hva kan vi gjøre for å stoppe dette racet etter karakterer og resultater. Og hvordan skal vi stoppe oppkastet?

En løsning er å gjøre om all videregående skole til yrkesskole. Pedersen skriver om en annen og mer meningsfull undervisning på yrkesfag på Åssiden vgs. Det er læring i praksis – på tvers av fag eller ute i felten. Yrkesfag er ikke like rammet av utdanningsbulimi. Her har elevene ofte nytte av fagene sine fordi det er relevant for yrket de sikter mot. Elever som går studiespesialisering har derimot ikke direkte utbytte av fagene de tar fordi de må begynne på nytt igjen på høyskoler og universitet. Så la oss starte med å endre studiespesialisering.

Vi trenger ikke studiekompetanse.

Hvilken kompetanse er det vi trenger for å studere? Hvorfor ikke bare studere? Vi trenger ikke tre år på å øve oss på å studere for endelig å kunne få studere. Studiespesialisering har lett for å bli bare et venterom for ungdommen. La heller elevene begynne å studere på videregående skole, og la dem få studiepoeng for de fagene de tar på videregående.

Ja, men hva med allmenndannende fag da, som norsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag?

For disse fagene ser jeg for meg undervisning i bolker med temauker, prosjekter, seminarer og konferanser. Og uten vurdering. Det er veldig vanskelig å vurdere menneskers evne til å tenke. Det er det vi prøver på i vanlig vurdering. Nei, kutt det ut i disse allmenndannende fagene! La oss heller konsentrere oss om å erfare og lære uten å måtte tenke på prøven som kommer der framme.

Med dette kan vi kanskje få kurert spiseforstyrrelsen, elevene tar til seg mer av næringen og blir lykkelige og kloke voksne.

LES OGSÅ: Amanda får oppfylt skoledrømmen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags