Det er forstemmende at Slippen, med sin lange industrihistorie, skal brukes til eiendomsspekulasjon

Av
DEL

LeserbrevDet bygges i Drammen, det fortettes mot elv og fjord. Det bygges i byen som ønsker å bli selvstendig og ikke en soveby. Byen som vil at vi skal jobbe her, uavhengig av utdanning.

Den samme byen tari bruk områder som har vært brukt til industri til nye formål. En by som har kaianlegg hvor det er mulig å ta imot skip. Ikke fritidsbåter.

Sist ut er dypvannshavna, Slippen. Eller Tangen brygge, som det nå heter. Firmaet Scandinavian Property Group (SPG) presenterte dette i november 2019. SPG, som har kontor på Aker Brygge. Og nå som lanserer Tangen brygge.

Er det på tide å stoppe, og finne ut hvor mange leiligheter som er planlagt i Drammen. Hvor mange er det som skal flytte inn til sentrum, med boligpriser som passer oss eldre? På områder som ikke passer småbarn?

Er det fritt fram å bygge det man vil, så lenge utbyggerne sier de betaler?

Er det lov å stille spørsmål ved at det bygges på industriparker og matjord, og at det fortettes på steder som tidligere er regulert til annen type boliger?

På eiendomsdagen i november 2019 sto det på programmet : «en ny bydel på historisk grunn». Området huser i dag leietakere som Dresser-Rand og Drammen Yard. Og det er regulert til industriformål.

Det er forstemmende at Slippen, med sin lange historie, skal brukes til eiendomsspekulasjon. Der den ligger ved innløpet til Drammen havn må den brukes til noe annet enn boligbygging. Og det bør gis et annet fokus når vi jobber med planer rundt «Drammen gamleby».

De nye eierne, SPG, presenterer sine planer i Drammens Tidende, planer som er utforma av arkitektfirma Halvorsen og Reine. Det reklameres allerede med 800 meter sjøfront på det 45 mål store området. SPG er et svensk selskap som har spesialisert seg på oppkjøp av utflagga industriområder.

Investeringer i kaier, kraner og bygninger (inklusive den gamle Beaumont-bygningen fra 1850) i et flomutsatt område, gjør det uaktuelt til bolig. Samtidig må det sies at grunnen sannsynligvis er like forurenset som ABB-tomta på Brakerøya (en av de 10 mest forurensa i Norge).

Av andre områder som må vike for eiendomsselskapene har vi Nøsted-Glassverket og ikke minst Fjordby-prosjektet i Lier, som presser vekk utskipingshavna for tømmer.

Veivalget om å bevare mulighet for havn og industri er vårt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags