Gautneb leder oppmerksomheten bort fra den ubehagelige kritikken

SVARER PÅ KRITIKKEN: Kunstmaler Olav Leikanger anmeldte utstillingen «Når nåtid møter fortid» for Drammens Tidende, og fikk kritikk fra lederen i Drammen Kunstforening fordi han selv hadde søkt om å få stille ut på utstillingen. Her svarer han på kritikken.

SVARER PÅ KRITIKKEN: Kunstmaler Olav Leikanger anmeldte utstillingen «Når nåtid møter fortid» for Drammens Tidende, og fikk kritikk fra lederen i Drammen Kunstforening fordi han selv hadde søkt om å få stille ut på utstillingen. Her svarer han på kritikken. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerI sitt innlegg «Lite gjennomtenkt, Leikanger» svarer lederen for Drammen Kunstforening på min anmeldelse av utstillingen «Når nåtid møter fortid» i Lychepaviljongen.

«Å ta mannen i stedet for ballen» er et kjent uttrykk, hentet fra fotballsjargongen. Det betyr å lede fokus bort fra det saken egentlig gjelder, til et personlig angrep på den som kritiserer.

Gjennom sitt innlegg leder Harald Gautneb oppmerksomheten bort fra den ubehagelige kritikken i min anmeldelse. Gautnebb mer enn insinuerer at jeg har hatt urent mel i posen da jeg skrev min anmeldelse.

Årsaken er etter hans mening klar: Siden jeg søkte om å få delta på gjeldende utstilling selv, men ble avslått, så er det klart at jeg hadde personlige motiver for å «gruse» utstillingen, som han kaller det.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

For å holde oss til fakta: Det er riktig at jeg, etter oppfordring fra Buskerud Bildende Kunstnere til medlemmene, søkte på gjeldende utstilling og fikk avslag.

Denne søknaden var en av de 50-100 søknadene som jeg hvert år sender ut til kunstforeninger og private gallerier. Over 95 prosent av disse søknadene blir refusert. Det er en del av en kunstners profesjonelle hverdag å bli refusert, og å takle det.

Likevel har jeg gjennom 25 års fartstid som profesjonell kunstner hatt en omfattende utstillingsvirksomhet i Norge og i Tyskland, med 3-4 utstillinger per år i de siste årene.

Derfor kan jeg ærlig si til Harald Gautneb: Min anmeldelse var ikke del av en «personlig greie» mellom meg og kunstforeningens styre, som han skriver. Tvert imot gikk jeg til utstillingen med nysgjerrighet og forventning.

Min anmeldelse er heller ikke udelt negativ. Jeg bruker det meste av plassen til å anerkjenne kunstforeningens utstillingskonsept og formål med utstillingen. Også kunstverkenes separate kvalitet blir framhevet, med spesifikke eksempler på vellykkede kombinasjoner med verker fra fortiden. Anmeldelsen hadde opprinnelig tre bildeeksempler, som ble kortet ned til ett av DT.

Min kritikk i anmeldelsen består i følgende: En utstilling som omfatter arbeider fra et tidsspenn på et par hundre år og som samtidig er satt sammen av kunstverk med vidt forskjellige uttrykk og teknikker, trenger en strammere regi dersom prosjektet skal lykkes.

Når man setter sammen en slik utstilling er det nødvendig allerede i utgangspunktet å ha en meget klar forestilling om hvordan den bør bli seende ut til slutt. Ellers vil arbeidene komme til å slå hverandre i hjel gjensidig og resultatet blir mindre enn det minste felles multiplum.

Jeg kan bare beklage at Drammens Tidende har valgt, på dette grunnlaget, å ikke ville bruke meg videre som anmelder. De har hele tiden vært informert om at jeg er billedkunstner og bor i drammensområdet.

Så håper jeg at det vil komme noen som er kvalifisert og som våger seg ut i det «minelagte» området som kunstkritikk åpenbart er. Det er svært viktig for Drammens kunstliv å få en saklig kunstanmeldelse.

Som det er nå, blir det nærmest kvalt av mangel på oppmerksomhet og kvalifisert omtale.

Til slutt til alle lesere av Drammens Tidende: Gå og se utstillingen selv!

SE VÅRT BILDEGALLERI FRA ÅPNINGEN AV UTSTILLINGEN HER: Drammen Kunstforenings 150-års jubileumsutstilling

LES OGSÅ: I sommer er stuene åpne på Hallingtunet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags