Det er ugreit å ha en debatt hvor den ene siden rett og slett ser bort fra kunnskap.

Av
DEL

MeningerDet er vanlig at man i politikk setter inn  virkemidler ut fra faktisk kunnskap. Det er iallfall poenget.  Hver gang vi vedtar en politisk sak i Drammen så får vi først en faglig utredning, som vi etterpå forholder oss til.

I klimapolitikk og bompengedebatten så virker det som ikke kunnskap betyr så mye. Det er greit å være uenig om virkemidler og politiske verdisett, det er ugreit å ha en debatt hvor den ene siden rett og slett ser bort fra kunnskap.

Jeg er verken bilmekaniker eller elektriker. Nettopp derfor lytter jeg når min elektriker ber meg skifte til en annen type sikring eller bilmekanikeren mener jeg må skifte bremser. Jeg er ikke klimaforsker eller  transportøkonom.  Nettopp derfor lytter jeg til hva klimaforskere sier og jeg baserer politikken min på hva transportøkonomer mener.

LES OGSÅ: Helgheim fremstiller de folkevalgte som har fremforhandlet Buskerudbyen og næringslivet som søvngjengere

Det betyr ikke at man blindt skal følge alle fagfolk i ett og alt. Som politiker er min oppgave å avveie forskjellige standpunkter og fatte en avgjørelse jeg mener skaper et bedre samfunn, slik mitt parti ser det. Ut fra et helhetlig økologisk verdisyn.

Men dette synet trumfer aldri kunnskap.

Når Miljøpartiet De Grønne er imot utfylling av fjorden for å bygge en mye større Drammen Havn er vi ikke det ut fra alternative fakta eller ikke eksisterende trafikkberegninger. Vi forholder oss til de beregningene som ligger i saken. Vi forholder oss til tall og utregninger som Vegvesenet, Havnevesenet og Drammen kommune forholder seg til.

Men vi forholder oss også til kunnskap om havnesituasjonen og utfordringene for øvrig. Disse viser at det ikke er nødvendig å bygge en større konteinerhavn i Drammen og at trafikkbelastningen for byen kommer til å bli stor. Vi veier altså saken annerledes.

I klimasaken har ikke De Grønne alternative utregninger eller sannheter. Vi forholder oss stort sett til de faglige rådene som blir gitt i hvordan utslippene skal kuttes raskest mulig i tråd med de avtalene som Norge og Regjeringen har skrevet under på.

Det er derfor trist å lese i DT når Jon Helgheim hevder Drammens næringsliv mangler kunnskap i bomsaken for så å trekke opp en rekke «fakta» som han selv holder høyt. Men som dessverre står stikk i strid med faglige råd og rådende forskning på området.

For eksempel hevder han at den beste måten å få bukt med trafikkproblemene er å øke kapasiteten på veiene. Dette er i flere omganger tilbakevist av Transportøkonomisk institutt. Bredere veier i et område med mange innbyggere betyr mer trafikk og etter hvert bredere køer. Trafikkproblemene i byene må løses i en kombinasjon av smartere veier, kollektiv, sykkel og gange. Dette er ikke en MDG oppfinnelse, men fakta.

På tilsvarende vis fornekter Jon Helgheim verdens klimaforskere og det vi alle ser rett foran nesetippen vår. Ting som kan måles og veies. Det finnes vel ikke noe mer arrogant enn en stortingspolitiker som ikke lytter til annet enn det som passer han selv?

LES OGSÅ: Ingen garantier for Holmenbrua eller Strømsåstunnelen fra ministeren: – Trodde virkelig Høyre at de kunne holde innbyggerne for narr fram til valget?

Det er en skummel utvikling.

 Vi er ikke lenger politisk uenig. Vi har fått en egen politisk retning som underslår alle fakta som ikke lønner seg for deres eget partis oppslutning.

Det påstås i bomdebatten at bompenger rammer de fattigste. Men hva vet vi?

Vi vet at de aller fattigste i byen lever i de mest trafikkbelastede områdene. Vi vet at disse områdene har større andel av luftveissykdommer enn andre områder i byene.

Vi vet at de som kjører gjennom disse boligområdene  og som rammes av bompenger i stor grad er folk som bor i forstedene utenfor byen. Konnerud og Åskollen. Disse områdene har mye høyere snittinntekt og generelle levekår enn de i områdene som belastes av trafikken fra disse innbyggerne.

I tillegg vet vi at en som kjører bil  i snitt tjener dobbelt så mye som en som tar bussen. (Kilde: Transportøkonomisk institutt, reisevaneundersøkelsen)

LES OGSÅ: Frp vil sette spikeren i bomkista

Ut fra disse parameterne, dersom vi legger disse til grunn,  er det politisk mest korrekt å satse på billigere og flere busser og få gjennomgangstrafikken ut av boligområder med lave bvekår?

Eller er det slik at de som kjører bilen gjennom disse menneskenes boligområder skal slippe å betale 16 kroner fordi det er «usosialt»?

Bompenger er en flat avgift og rammer skjevt. Helt klart og udiskuterbart. Men er man opptatt av dem som sitter nederst ved bordet bør man faktisk også se fordeler ved at avgifter tas fra forurenser og gis til de som velger å ikke forurense. Tilfeldigvis i stor grad de aller fattigste.

Er man opptatt av fattige bør man øke sosialhjelpsstønaden, sikre flere gratisordninger i skole og barnehage samt sørge for sosial boligbygging.

Dette vil utligne den eventuelle negative effekten av bompenger.  Det underlige er at hovedmotstanderen mot slike tiltak er Jon Helgheim sitt parti, det samme partiet som dytter fattige foran seg i bomdebatten og underslår fakta i klimadebatten.

Det er også slik at de som vil rammes av klimaendringene er verdens aller fattigste. Da var det kanskje aldri slik at disse var det egentlige hovedpoenget? Eller?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags