Er det virkelig slik at dersom en fjerner alle personbiler fra gatene så vil en redde miljøet?

DEL

MeningerDet er et hett tema nå for tiden når en snakker om bom og miljø. Er det virkelig slik at dersom en fjerner alle personbiler fra gatene så vil en redde miljøet?

Det er nå engang slik at ikke alle bor i byen, det er faktisk en hel del mennesker som bor ute i distriktene. Dette er et resultat av en politikk de fleste partiene har vært enige om i flere generasjoner. En har ønsket levedyktige samfunn både i by og land. Både by og bygd er avhengig av økonomisk vekst for å være levedyktige. En forutsetning for økonomisk vekst er mobilitet. Varer og mennesker må flyttes for at det skal skapes verdier. Dersom vi skal ta vare på miljøet, må denne forflytningen skje så miljøvennlig som mulig, det vil si at forflytningen bør skje med så få ressurser som mulig.

LES OGSÅ:

Bom VS klima

I denne sammenhengen er det viktig at transportmidlene er dimensjonert i forhold til det som skal forflyttes og at en bruker så lite energi som mulig på forflytningen. Mange politikere tror at de beste tiltakene for å bedre miljøet, er å komme bilkjøringen til livs og sette opp bommer rundt alle byene. Er dette virkelig veien å gå? Det eneste de oppnår er ressursbruken blir større fordi trafikkavviklingen blir mindre effektiv.

Mange politikere mener også at bompengene vil gi bedre og billigere busstilbud med nye elbusser. Bedret fremkommelighet, renere luft og tryggere veier og et kraftig forbedret lokalt klima og miljø. Det kan nok stemme i tett befolkede områder hvor avstandene er korte. Har du et stort nok passasjergrunnlag, er kollektivtransport med store busser en effektiv måte å transportere mennesker. Er det så sikkert at det vil bedre miljøet å styrke kollektivtilbudet på steder med færre innbyggere?

LES OGSÅ:

Tomme busser

Ta Svelvik som eksempel. Her bor det 5–6000 innbyggere. I rushtiden fyller du kanskje opp en buss, og bidrar til en miljøeffektiv transport. Kjører man rundt med de samme store bussene på andre tider av døgnet, sitter det knapt noen passasjerer i bussene. Dersom målet er å redusere CO₂ utslipp fra transport, er det i hvert fall ikke miljøvennlig å kjøre med nesten tomme busser hele dagen.

Noen kan si at det kan kjøres elbuss, da er det ingen utslipp. Det stemmer heller ikke. Ja, i Norge kan man fylle bilen med fornybare energi, men råvarene til batteriene blir laget andre steder, i andre land og det forurenser det lokale miljøet hvor råvarene utvinnes. Husk, en dag må batteriene deponeres, da er det spørsmål om hvor miljøvennlig man kan håndtere disse.

Vi lever i samme verden. Det som er meget forurenset i Afrika, kan ha konsekvenser i Norge.

Jeg har allerede nevnt at transport er viktig for økonomisk vekst i et land. FrP vet at dette er kjempeviktig. Derfor har partiet bidratt til en kjempesatsing for et mer effektivt veinett rundt om i Norge. Bommene blir egentlig en skatteinnkrever som hindrer økonomisk vekst. De bidrar til at varer og tjenester blir dyrere, og ødelegger konkurransekraften både for by og land.

LES OGSÅ:

Mindre ressurser for å oppnå velstand

Et kinesisk ordtak sier at når «forandringens vinder blåser, bygger noen leskur, andre bygger vindmøller».

Vi lever i en endelig verden. Dersom både vi og fremtidige generasjoner skal kunne leve godt, må vi ta vare på miljøet. Det vil si at vi må bruke mindre ressurser for å oppnå den velstanden vi ønsker. I tillegg må ikke aktivitetene våre belaste miljøet unødvendig. I dag ser vi på forbrenning som resulterer i CO₂ utslipp som den største trusselen mot miljøet.

Jeg har pekt på at transport er en forutsetning for økonomisk vekst. Derfor er det viktig at transporten blir mer bærekraftig, og at vi så snart som mulig kan bevege oss bort drivstoff som resulterer i mer CO₂ i atmosfæren.

Politikerne blåser gjerne med vinden, og har de siste årene lagt svært til rette for at så mange som mulig skal kjøre elbil. En kan spørre seg om hvor gjennomtenkt dette er. Det er et spørsmål om strømnettet i hele landet er dimensjonert for at «alle» skal lade bilen samtidig. Videre kan det bli utfordringer på store utfartsdager når mange må lade bilen sin. Med dagens teknologi tar det minste en halv time å få fylt et batteri. Dersom også tungtransporten skal drives med batteri, vil vogntogene bli så tunge, at veiene muligens ikke er dimensjonert for de høye akseltrykkene.

LES OGSÅ:

Alternativ til CO₂

Her bør en kanskje gi litt starthjelp til andre drivlinjer, sånn som hydrogen. Hydrogen er lettere, raskere å fylle, og kan også lages lokalt. I første omgang bør en legge til rette for et distribusjonsnettverk for for tungtransporten, da det vil gi den største uttellingen i forhold til utslipp. Ved satsing på hydrogen vil vi også stimulere miljøer i Norge som utvikler og produserer utstyr for hydrogen produksjon og distribusjon til transportsektoren.

Båttrafikk er også en sektor hvor potensialet for å redusere CO₂ utslippet er enormt. Et stort cruiseskip bruker ca. 30 tonn drivstoff på et døgn. Da slipper det ut like mye CO₂ som 12.000 diesel personbiler slipper ut på et år. Utfordringene våre står i kø. Det er spørsmål om vi skal gå offensivt eller defensivt inn i fremtiden.

Skal vi som samfunn overleve, må vi finne de fremtidsrettede og innovative løsningene, og de er det også nok av.

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags