Villedende om bompakke

Av
DEL

MeningerUndertegnede registrerer at Drammens ordfører unnlater å gi en forklaring vedrørende hans uriktige påstander om Buskerudbypakke 2 (BBP2) og den såkalte nødvendigheten i å finne 15 mrd. kr i lokal finansiering i et intervju med DT 7. februar. Det gis derimot et politisk tilsvar tilsynelatende på vegne av ordføreren på andre dokumenterte beskrivelser av bompakken i et debattinnlegg 22. februar gjennom en ansatt i Statens vegvesen. Det er uklart hvilken rolle denne statsansatte har i «Buskerudbyen».

Da dette tilsvaret gir uriktige påstander og villeder leserne ønsker undertegnede å korrigere dette tilsvaret. Det er meget uheldig hvis det er slik at statsforvaltningen svarer på vegne av ordføreren i Drammen kommune, og bidrar til ytterligere politisk villedning. Det lokale politiske ordskiftet bør føres av distriktets politikere, lokalmedier og innbyggere.

La oss holde oss til fakta:

1. De statlige «betingelsene»

Det henvises igjen til de statlige «betingelsene» om bompengefinansiering i Nasjonal Transportplan (NTP), men dette er dokumentert at ikke er tilfelle i min kronikk 11. januar. Der er det dokumentert at staten vil måtte helfinansiere nytt løp i Strømsåstunnelen når den tidsubestemte dispensasjonen fra EU utløper, og Statens vegvesens eget «Trafikknotat» konstaterer følgende om eventuell manglende prioritering av ny Holmenbru: «Dersom det ikke bygges ny bru, må det gjøres omfattende og kostbart vedlikehold og forsterkning av den eksisterende brua.» (dette må selvsagt fullfinansieres av staten).

Samferdselsdepartementet har tydeliggjort dette i et svar til meg 3. august 2018: «I NTP 2018–2029 har regjeringen åpnet for raskere gjennomføring av enkelte riksveiprosjekter dersom lokale myndigheter vedtar delvis bompengefinansiering.» (min utheving)

Påstandene om NTPs prinsipper for finansiering av veiprosjekter om at «(...) der det er potensial for bompengefinansiering, skal dette potensial tas ut» er et prinsipp som er totalt ukjent for undertegnede, og Samferdselsdepartementet, som Statens vegvesens eier, bør klargjøre om gjeldende prinsipper for bompengefinansiering er endret siden 3. august 2018. Det står også følgende i NTP kapittel 5.10.1 (side 103): «Riksveier skal som hovedregel finansieres av staten».

2. Angående kommunal finansiering av fylkesveier i bompakken

Det påstås i tilsvaret at jeg i min kronikk 15. februar forutsetter at alle kommunene må bruke hele sitt egenbidrag på ny Konnerudnedføring og ny Svelvikvei. Da har ikke ordføreren og den statsansatte forstått regnestykket mitt, da egenfinansieringen som Nye Drammen må ut med vil hovedsakelig dekke bortfallet av de midlertidige «belønningsmidlene» fra BBP1. Øvre Eiker og Lier kommune har prioritert henholdsvis 3 og 4 mill. kr årlig. Dersom disse kommunene ikke ønsker å delta på fullføringen av Vegpakke Drammen samt egenfinansieringen av «belønningsmidlene» fra BBP1, så bør kollektivtilbudet reduseres for disse kommunene tilsvarende bortfallet av finansieringen av lokalt styrket kollektivtilbud. Jeg sitter ikke på nok informasjon for å kunne beregne eventuell økt egenfinansiering for Nye Drammen i et slikt tenkt tilfelle. Hovedpoenget med regnestykket er å påvise at det finnes et handlingsrom som det kan bygges videre på.

3. Fremkommelighetsutfordringene

I min kronikk peker jeg på at befolkningsveksten har nesten stoppet helt opp i Drammen. Man kan ikke bare se på usikre prognoser, man må også se på virkelig statistikk og den viser drastisk reduksjon i netto innvandring og lav fødselsrate i Norge. BBP2 baseres således på en urealistisk høy befolkningsvekst i Drammen. Videre i kronikken spør jeg om ordføreren har satt seg inn i de isolerte fremkommelighetseffektene ved å bruke 8,3 mrd. kr i kollektiv-, sykkel- og gangetiltak. Ordføreren har også unnlatt å svare på dette spørsmålet. Svaret er ifølge TØIs transportmodellberegninger for byutredningen en total beregnet reduksjon i transportarbeid for bilister på ca. 0,8 %. Er dette forsvarlig bruk av 8,3 mrd. kr, tilsvarende nesten et nytt sykehus?

Det vises videre til medvirkningsprosess, faglige grunnlag, folkemøter, innspillsfase, høringsfase og politiske prosesser. Mye kan tyde på at alle disse prosessene er basert på mangelfull informering av innbyggere, en kommunikasjonsplan ute av kontroll og misvisende fremstillinger fra fremtredende politikere.

Jeg gjentar, kan den harmoniske politiske enigheten som det vises til vennligst ta stilling til om Drammenssamfunnet har råd til 8.300 mill. kr for kollektiv-, sykkel- og gangetiltak som har minimale effekter på fremkommeligheten i distriktet? Mitt svar er fortsatt nei.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags