Kombinasjonen sjøtransport og jernbane er avgjørende for å håndtere miljøutfordringene

UENIG MED NHO: «...utviklingen av Drammen Havn er støttet av lokale og nasjonale politikere, faginstanser, vareeiere, rederier og næringslivet», skriver Hans Petter Tonum, daglig leder i Næringsforeningen i Drammensregionen og Arnt-Einar Litsheim som er leder i Norske Havner.

UENIG MED NHO: «...utviklingen av Drammen Havn er støttet av lokale og nasjonale politikere, faginstanser, vareeiere, rederier og næringslivet», skriver Hans Petter Tonum, daglig leder i Næringsforeningen i Drammensregionen og Arnt-Einar Litsheim som er leder i Norske Havner. Foto:

Av
DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

MeningerStyreleder Kenneth Lindquist og rådgiver Per Steinar Jensen NHO logistikk og transport Region Vestviken fikk presentert kronikken «Gods til besvær» i DT mandag 9. oktober.

Kombinasjonen sjøtransport og jernbane er avgjørende for å håndtere miljøutfordringene i fremtiden og for å dekke behovet for økt godstransport.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

På Drammen Havn går togsporene nå helt til kaikanten etter at Bane Nor har investert 400 millioner kroner i nye spor. Dette sparer Drammen by for frakt av 50.000 biler årlig gjennom sentrum, og legger til rette for transformasjon og byutvikling på sentrale og attraktive områder. Det samme gjelder mange tusen tonn med gods – fra vei til sjø og bane.

Gevinsten tas ut i form av bedre miljø og styrket konkurransekraft for næringslivet.

Under tittelen «Gods til besvær» i Drammens Tidende hevder NHO Logistikk og Transport region Vestviken at godsterminalen på Holmen i Drammen neppe er en fremtidsrettet løsning. De to peker på at den langsiktige løsningen er å bygge «Vestsideterminalen» langs E18 og jernbanen i Vestfold.

Men utviklingen av Drammen Havn er støttet av lokale og nasjonale politikere, faginstanser, vareeiere, rederier og næringslivet. Disse satser i Drammen fordi forholdene her ligger godt til rette for å flytte gods fra vei til sjø og bane.

Det var neppe tilfeldig at samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i sin tid fikk overlevert rapporten med tittel «Den brede samfunnsanalysen av godstransport» på Drammen Havn. Analysen skal «bidra til sikrere, mer miljøvennlig og samfunnsøkonomisk effektiv transport.» Det innebærer også at «overføring av gods fra vei til sjø og jernbane tilrettelegges der det bygger opp under målet.»

Rapporten slår fast at en fortsatt desentralisert havnestruktur med konkurransedyktige regionale havner er det som gir størst volum på sjø og bane. Det reduserer transportkostnadene for næringslivet og belastningen på miljø og veier.

Den intermodale, regionale havnen i Drammen er godt egnet til å realisere dette grønne skiftet. Intermodalitet sikrer sømløs omlasting mellom sjø, jernbane og vei.

Vi håper myndighetene fortsatt styrker de regionale, intermodale knutepunktene i Norge, slik at kombinasjonen jernbane og sjø blir et stadig mer konkurransedyktig alternativ til veitransport.

Drammen havn regnes som forbildehavn for miljøvennlig og effektiv godshåndtering.

Dersom en ny havn skulle anlegges i morgen, kunne det trolig være aktuelt å se på andre områder for lokalisering. Moderne byutvikling inkluderer sjelden havnevirksomhet.

Men når Staten nylig har investert mange millioner i nye jernbanespor på Drammen Havn, er det for å sikre enda mer klimavennlig transport som del av det grønne skiftet. Den første kontraktsmessige utskiping med tømmer fra Drammen Havn ble gjort fra Kopervika (Kobbervik) i 1340. Gjennom 677 år har havnen således vært i utvikling som grunnlag for kjøpstaden og byen Drammen. Når tiden er moden for det – kanskje om ikke så lenge – blir havnen enda mer klimavennlig når det kan bli aktuelt med landstrøm til skip. Oslo har ved landstrøm til Kiel-ferjene kuttet klimautslippene i havnen med 10 %.

De regionale miljøgevinstene kan således få et enda kraftigere bidrag fra havnen.

LES OGSÅ: Setter fart på InterCity og parkering av tog

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags