Bybrua er en svært viktig del av særpreget i Drammen og et praktbygg som man bør bestrebe seg til det ytterste for å bevare.

Av
DEL

MeningerDiskusjonen strammer seg til rundt et av de kanskje mest velkjente og benyttede byggverkene i Drammen, samtidig et av de mest diskre – Bybrua mellom Strømsø og Bragernes torg, bygget i 1936. Synspunktene på vern eller ikke bygger i stor grad på hvilket utgangspunkt man har og hva man vektlegger. At saken har flere sider synes hevet over tvil, akkurat som den gangen vår nåværende bybru ble bygget.

I dagens diskusjon handler det blant annet om bruas bæreevne. Er bruas tid gått ut, tatt i betraktning byggemåte, forvitring og materialtretthet? Det handler om økonomi, hvem betaler hvor mye, og hva betaler Drammen kommune? Det handler om tilpasning til eksisterende og fremtidig togtrafikk. Det handler om estetikk og tilpasning. Og det handler om Bybrua som identitetsmarkør, som kulturminne, med en historie tett sammenvevd med byens moderne historie.

Interessant nok har nettopp det siste, bybruas høye kulturhistoriske verdi, i stor grad vært overdøvet av andre argumenter. Dette gir et fordreid inntrykk av bybruas verdi og kvaliteter.

Allerede den gangen Bybrua ble bygget var det mange hensyn som måtte veies mot hverandre. Leser vi i Byggekunst fra 1926, kan vi se at den daværende bedømmelseskomiteen hadde mange ekstrahensyn som skulle tas i betraktning, blant annet knyttet til jernbanedriften. Det var derfor en komplisert prosess fram mot dagens estetiske utforming.

Viktige hensyn den gangen dagens bybru ble planlagt var, i tillegg til hensynet til jernbanens behov, at brua skulle ha «karakter av en bybru», og at man måtte unngå å få en bybru som ville danne en kontrast til det særegne bybildet. Derimot så man muligheten for å få til en rolig og «fornem» brusilhuett (Byggekunst 1926). Disse strenge forventningene og kravene skulle prege en bru som Drammens innbyggere få ha gleden av i mange år.

Bybrua fremstår i dag som ev. de vakreste og mest elegante funksjonalistiske vei-kulturminnene i landet. Meget diskre underordner den seg det bybildet den er en del av. Den utgjør en sentral del av den såkalte Byaksen, som starter på Strømsø torg og løper over bybrua, Bragernes torg og krones med de to tårnbygningene og Bragernes kirke, med Bragernesåsen i bakgrunnen. Med sin rene og dempede funksjonalistiske stil, bryter den ikke på noen måte ut i kontrast eller konkurranse med sine omgivelser, men glir naturlig inn i en helhet. Post- og telegrafbygget i Øvre Strandgate på Bragernes, som ble bygget kun to år etter at bybrua sto ferdig, viderefører helt klart de rene funksjonalistiske linjene vi finner i den da nybygde bybrua.

Så har da også arkitektduoen Blakstad og Munthe-Kaas, som står bak bybrua i Drammen, høstet mye heder og ære for sine bygg, også brubygg. I Trondheim ble Elgeseter bru fra 1951, tegnet av nettopp denne duoen, fredet så sent som i 2008. Her finner vi det samme rolige og rene, enkle og elegante uttrykket som bybrua i Drammen.

Med unntak av Jernbanebrua, som ble bygget i flere omganger, dels i 1872, dels i 1930, er bybrua også den eldste eksisterende brua over Drammenselva. Med sine snart 80 år har den favnet viktige hendelser i byens moderne historie, og fremstår i dag som et av byens aller mest verdifulle og særpregede vei-kulturminner.

Dette viser at den eksisterende bybrua har mange kvaliteter. Dette gjør det svært viktig å sikre at den fortsatt skal ha en sentral plass i bybildet. De verdiene bybrua representerer som vei-kulturminne, innebærer med andre ord at regnestykket blir langt større enn kostnadene ved utbedring veid opp mot kostnadene ved å sette opp en ny bru.

Nettopp i komplekse beslutningssituasjoner som i brusaken, blir det viktig å holde fast ved det særpregede og verdifulle ved Drammen. Bybrua er en svært viktig del av særpreget i Drammen og et praktbygg som man bør bestrebe seg til det ytterste for å bevare.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags