I tirsdagens utgave av DT kunne du lese at Drammens befolkning fortsatte å vokse i 2015. Det er utlendinger som utgjør veksten her i byen.

Den sterkt ønskede innenlandsflyttingen til Drammen har for lengst avtatt.

Både Frps Jon Helgheim og Aps Masud Gharahkhani var raskt ute med å foreskrive en kur: Bygging av flere villaer og rekkehus. Det er en altfor enkel politisk kur hvis Gharahkhani og Helgheim virkelig ønsker å påvirke den sterke flyttekraften i retning Oslo. Drammen er en del av Oslo-regionen. Oslo er kraftsentrum.

For å si det veldig enkelt: De rike, høyt utdannede og kreative, innflytterne alle ønsker seg, havner i Bærum.

Det er selvsagt både fint og nødvendig med villaer og rekkehus om folk skal flytte til Drammen. Også de med doktorgrad må ha et hus å flytte inn i. Men det er ikke rekkehuset alene som trekker de attraktive innflytterne til en by som konkurrerer med Oslo og Bærum. Det er byens kvaliteter. I årene 2006, 2007 og 2008 hadde Drammen god innenlandsflytting. Det var en periode da det ble bygget mye i Drammen. Sosialøkonom og ekspert på regional utvikling, Knut Vareide i Telemarksforskning, mener at byggingen alene ikke forklarer trendskiftet på flyttemarkedet i disse årene. Han gir den omfattende byfornyelsen og omdømmearbeidet som skjedde i Drammen mye av æren.

– Alle snakket om Drammen. Drammen ble kjent for sitt store byfornyingsprosjekt. Men ingen effekter varer over lang tid. Nå er jobben gjort. Drammen lever på gamle meritter, er hans analyse.

– Hva er det neste store prosjektet, spør Vareide.
Drammen kan gjerne fortsette å bygge rådyre leiligheter i sentrum. Det nye rekkehuset kan ligge i Lier eller Nedre Eiker. Om du må kjøre i sju eller 12 minutter for å komme til Torget er ikke avgjørende for den som leter etter en ny bolig. Det avgjørende er kvaliteten på det byområdet vedkommende flytter til. Summen av det hele: Arbeidsplassene. Kvaliteten på barnehagene. Skolene. Kulturlivet. Idretten. Arkitekturen. Hvor raskt og enkelt du kan bevege deg til Oslo. Og ikke minst: Hvordan skal vi fylle opp de tomme kontorlokalene i sentrum som roper etter liv? Nærmere bestemt arbeidsliv. Hva det nye omdømmeprosjektet til Drammen bør være, kan naturlig nok ikke ekspertene svare på. Det eneste som er sikkert er at det ikke kommer av seg selv. Som Knut Vareide sier det: – Et omdømmearbeid er ikke en engangsjobb som du blir ferdig med.

Ordfører Tore Opdal Hansen fikk være Kommune-Norges omreisende omdømmestjerne i noen år. Den tiden er over.

Han og Drammen Høyre, som holder høyre hånd på byrattet, bør få med seg resten av gjengen og sale opp en ny omdømmehest. Den bør antakelig hete: Nye bedrifter til byen. Nettopp det var et av omdømmekampanjens mål, men resultatet ble tynt. Det er et ambisiøst mål som fortsatt står der. Det krever, slik byfornyelsen i sin tid gjorde, mer ambisiøse politiske løsninger enn rekkehus og villaer.

Og fremfor alt: Et konstruktivt samarbeid. På tvers av politiske skillelinjer og  i jevnt trav med lokalt næringsliv.

FLERE AKTUELLE MENINGER:

* Ekte mannekjærlighet

* Uten jernbanespor er det ingen puls i Buskerudbyen

* Hvor lenge skal vår tålmodighet prøves?