Hvor ligger Gamlebyen i Drammen?

HVOR ER GAMLEBYEN? Øystein Berg (innfelt) skriver om utviklingen av Drammen. Han mener vekst-presset er så stort at historien vår står i fare for å forsvinne.

HVOR ER GAMLEBYEN? Øystein Berg (innfelt) skriver om utviklingen av Drammen. Han mener vekst-presset er så stort at historien vår står i fare for å forsvinne. Foto:

Av
DEL

MeningerDet begynte som en snikende følelse. Det var noe som manglet. I begynnelsen kunne jeg ikke akkurat si hva det var, men ettersom tiden gikk ble det stadig tydeligere. Det var et begrep som var borte. Hverdagslig i sin enkelhet og jeg har jo hørt det når jeg er på reise. Både utenlands og en lang rekke steder i Norge. Også noen steder ganske nær Drammen, som Oslo og Fredrikstad for eksempel.

Men her i hjembyen hører jeg det aldri.

Kanskje har det falt ut av lesebøkene og hverken lærere eller elever savner det? Kanskje er det lokalavisene som ikke bruker det? Uansett årsak føler jeg en slags fattigdom som jeg ikke riktig kan plassere. Noe som kanskje er her, men likevel ikke er spesifisert.

Så, i vinterferien oppdaget jeg ordet.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

I en liten brosjyre fra byen Lübeck i Nord-Tyskland. Jeg har vært der mange ganger og hadde jo egentlig tatt det som en selvfølge: Det var kanskje også derfor jeg har savnet det her hjemme.

I den lille brosjyren sto det: I 1987 ble Gamlebyen (Altstadt) innlemmet i UNESCOs verdensarvliste.

Gamlebyen

Det var så selvfølgelig; Gamlebyen! Historien. Arven fra de tidligere generasjoner. Om det og dem som la grunnlaget for det vi er en del av i dag. Det begrepet som tydeligvis har forsvunnet fra Drammen. Kanskje det seilte ned elva, ut fjorden og forsvant. Vi har ikke noe «Gamlebyen» her nå.

Vi har ganske mange gamle hus og bygninger, men noen historisk bykjerne eller bydel som forteller oss selv og våre gjester om opprinnelsen vår, det har vi ikke.

LES OGSÅ: Begge villaene solgt for 12,1 millioner

I alle fall ikke så bevisst at ligger foran oss i omtalen av byen. Men hvorfor er det sånn?  

Drammen er nå under kraftig press for vekst og det ene kvartalet i sentrum går overende etter det andre for å gi plass til flere nye leiligheter.

Mens det skjer har vi ikke fått på plass noen holdning som sier at; «Vi må passe på historien og arven vår. Det er den som definerer oss».

Hva har vi igjen her nå som er historien og fortellingen om Drammen?  

Handelshistorie siden vikingtiden

Jeg kjenner tilfeldigvis til skriftelige opptegnelser om trelasteksport fra munningen av Drammenselva fra 1340-tallet. Men det startet allerede i vikingtiden.

Det var elva, havna og handel som skapte byen.

Det er flere bygårder som står igjen etter Hollenderepoken på 15- og 1600-tallet. Skipsbygging ved elvens bredd ga økt eksport av trelast og økt velstand fra 1700-tallet. Det er mange litt nyere, men like tidsriktige bygg oppover langs elva som ble reist etter brannen på Øvre Sund i 1838. Vi har også lystgårder på Austad, Smithestrøm, Gulskogen, Hotvedt, Frydenhaug og flere andre steder. De typiske Drammenshusene som ble reist etter bybrannen i 1866 finnes det også en del igjen av. Funkisbyggene fra 1930-tallet er blitt litt mer kjent etter en utstilling og bokutgivelse i 2008. Men de er under press de også.

Historien tynnes stadig ut. Gjerdes Handelsskole blir til nå Doyen, Bragernes Atrium reiser seg mellom Nedre Torggate og Nedre Storgate og ved siden av Rådhuset er Bragernes Kvartal på vei opp.

LES OGSÅ: De ønsker seg ny fasade

Driftige utviklere legger beslag på stadig nye områder på begge sider av elven.

Marienlyst er en fristende grønn flekk man kan pakke inn i stål og glass, og det vil gi enda flere innbyggere på stadig mindre plass.

Får vi en plan?

Det første forsøket jeg kan erindre på å få til en slags bygningshistorisk hukommelse var Miljøpakke Drammen og Fylkesmannen i Buskeruds  «Kulturminner i og ved elven» fra 1988 med tekst og bilder av Jo Sellæg. Jeg har både heftet og kartet ennå, og det var godt og skikkelig beskrevet.

Men det ble ikke noe vedtak om «Gamlebyen i Drammen», ikke den gangen i alle fall.

LES OGSÅ: Verneplanen klar først om to år

28 år seinere, høsten 2016, ble det fremmet en sak for å lage en verneplan for Drammen. Det går ikke så veldig fort og med en porsjon flaks kan det hende at våre politikere har noe som kan vedtas i 2018. 

Men hvordan skal oppgaveutvalget på sju-åtte personer klare å få til noe som helst hvis 100 000 innbyggere ikke er bevisste eller stolte av historien?

Historien er severdigheten

I Lübeck er Altstadt (gamlebyen) den store severdigheten. De tenkte på 60-tallet å rive store deler av den. Det var slitent, umoderne og falleferdig, men et innbyggerinitiativ hindret riving. «Ta vare på og sette i stand» ble gjennomgangstonen. En plass på UNESCOs liste kom allerede i 1987. Nå er det guidede turer på flere språk midt i hverdagen der. Og det er mange turister. Det er tema-visninger av ymse slag og innimellom også nattomvisninger med vektere og spøkelseshistorier. Byens historie er mangslungen, lengre enn vår, og rommer mye nordeuropeisk historie. Mest kjent er byen for å ha vært hovedsete for Hansaen. Det med Bryggen i Bergen og skipsfart, handel med tørrfisk og salt, skinn og korn. Og det er historien om byen og menneskene der som trekker. Og så kommer alt det andre. Mat og drikke, hoteller og pensjonater, verdenslitteratur og kjente politikere, universitet og museer, kirker og kafeer, marsipan og julemarked. Og for å oppleve dette så må man altså ta seg en tur i Gamlebyen. Det er nemlig det som er selve greia.

Egentlig savner jeg følgende spørsmål her hjemme: Hvor ligger Gamlebyen?

Og enda mer skulle jeg ønske at jeg kunne peke på skiltene som skal stå over alt i byen og si:

«Bare følg skiltene. Vi har flere gamlebyer her og vi har mange historier å fortelle.»

NOEN AKTUELLE NYHETSSAKER FRA DT.NO:

* Han er NRKs nye redaktør i Buskerud

* Får kritikk for å spille 4-4-2

* Satte ny prisrekord på Blefjell

* Drammen på Botox og Restylane

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags