MDG om debattinnlegg: – Et håpløst forsøk på å be folk klappe igjen

Av
DEL

MeningerJeg takker Arne Finn Solli for hans innlegg om arkitektur i Drammen. At arkitekter engasjerer seg i den offentlige arkitekturdebatten er faktisk en sjeldenhet, og Solli utviser et engasjement for byen som er verdt å ta vare på,

Likevel er det trist at an benytter anledningen til å forenkle istedenfor å åpne døra for en opplyst debatt.

«Å snakke ned byens utvikling på denne måten, i en tid da vi kan trenge all den positive oppmerksomhet vi kan få, tjener liten hensikt», skriver Solli.  

Det er et håpløst forsøk på å be folk klappe igjen, og en dårlig skjult bønn om at det legges et lokk på hele debatten som arkitekt Siri Ulrikke Høye og historiker Carl Emil Vogt, begge fra MDG, la opp til. Vi trenger mer debatt om arkitektur og bygningsvern, ikke mindre.

Å forenkle debatten om hvilke kvaliteter vi ønsker å bygge videre på i Drammen til en debatt om «å ta vare på koselige gamle hus», slik Solli beskriver det i sitt innlegg, blir rett og slett et enkelt retorisk triks. Vi i Miljøpartiet De Grønne mener absolutt ikke at alt gammelt skal bevares eller at alt nytt som bygges er dårlig.

LES OGSÅ: Høyre og Arbeiderpartiet fortsetter å rasere byen!

Ankers Hage i Engene, i regi av Arne Finn Solli, er et stjerneksempel på god strøkstilpasset bebyggelse.

Her støttet MDG riving av et falleferdig uthus, som i og for seg hadde fine kvaliteter og historisk betydning, samt inngrep i en verneverdig hage. Men vi gjorde det med sterke betingelser. Nettopp ut fra en helhetlig vurdering. Kvaliteten ved det nye bygget kunne forsvare vedtaket.

Vi tapte noe, men vant mer.  Ankers Hage er et eksempel til etterfølgelse.

Slike eksempler er sjeldne i Drammen. Alt for ofte fjernes gode, litt slitne bymiljøer for å erstattes av gjennomsnittlig, sjelløs arkitektur som like så godt kunne ligget på Strømmen som i den stolte, ærverdige byen Drammen. Det vi reagerer på er ikke at et og annet «koselig gammelt hus» rives, men at det som bygges der bør kunne forsvare et slikt vedtak.

LES OGSÅ: Kjære Carl Emil og Siri!

Her har de to store partiene Arbeiderpartiet og Høyre  et soleklart ansvar.  Rivningssaker er i bunn og grunn politiske avgjørelser. Og det er et politisk ansvar at lista over verneverdige bygninger i Drammen blir kortere og kortere år for år. Hvert år taper vi nye umistelige kulturminner.  Det gjør oss til en fattigere og mindre attraktiv by.  Som regel er AP og Høyre i tospann i slike saker. Dessverre.

Det er heller ikke korrekt, slik Arne Finn Solli hevder, at den eldre trehusbebyggelsen etter bybrannen i 1866 utelukkende er av slett kvalitet. 

Ofte har disse byggene solide tømmerkasser, og i materialvalg overgår de mange av dagens bygg.  At byggene har stått i over 150 år med varierende vedlikehold er i seg selv et bevis på at de er bygget solid og godt, og at de har oppfylt  mange generasjoners vekslende krav til komfort og forskjellige livssituasjoner,

De har gjennom sin historiske bruk vist at de tåler tidens tann og lar seg innrede til å møte nye generasjoners krav.

Det er dårlig miljøpolitikk og dårlig byutvikling å ikke ta vare på disse kvalitetene. 

Bybrannen i 1866 jevnet alle historiske lag med jorden i store deler av byen. Nå må vi ikke være så arrogante at vi gjennomfører en ny frivillig bybrann, denne gangen en brann gjennomført med åpne øyne ved hjelp av politikere, eiendomsutviklere og  gravemaskiner. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags