Politisk støy og rasering

Av
DEL

MeningerDet er kommunevalg til høsten og valgkampen er åpenbart i gang. Skal man bli hørt må man bruke store ord og spissede formuleringer: «Høyre og Arbeiderpartiet fortsetter å rasere byen», meldte Miljøpartiet De Grønnes representanter Siri Ulrikke Høye og Carl Emil Vogt forleden dag.

At jeg skulle bli nødt til å forsvare det politiske miljøet, både Høyre og Arbeiderpartiet, hadde jeg aldri trodd. Men MDGs bråkjekke postulat om at de begge raserer byen ble for drøyt, – selv for en sindig drammenser.

Når MPG lettvint og retorisk melder at; «Vi vet jo hvordan man bygger pene bygg. Hvorfor gjør vi det ikke i Drammen?», er svaret fra en som har praktisert i mer enn 40 år følgende: – Vi har prøvd!

Men det er ikke alltid like lett å få det til. Dette skyldes mange ting uten at jeg skal gå i detalj. Stikkord kan være; rigide planer, strenge miljøkrav, sentrale retningslinjer, statlige myndigheter, vrien saksbehandling, vanskelige grunnforhold, krevende utbyggere, usikre politikere, sterke naboer, hastverk og ikke minst økonomi. Og for ikke å holde min egen yrkesgruppe ansvarsfri – ikke flinke nok arkitekter, – meg selv inkludert.

LES OGSÅ: Sentrum må ikke gjøres mer harry for å trekke til seg folk

Jeg mener det er bygd mange solide bygg i byen de siste 20–30 årene (og unngår hermed en ørkesløs debatt om hva som er stygt og pent). Selvfølgelig er det gjort feil. Alle prosjekter er ikke like vellykkede. Men å skjære all utvikling over én kam og beskrive alt nytt som «kjedelige grå bokser», har lite for seg.

Å snakke ned byens utvikling på denne måten, i en tid da vi kan trenge all den positive oppmerksomhet vi kan få, tjener liten hensikt.

En egen debatt i denne sammenheng er spørsmålet rundt hva som er verneverdig. Ofte blir jeg møtt med hvor synd det er å rive koselige, gamle hus med atmosfære og sjel. Til det er å si at alder ikke alltid er tilstrekkelig for at noe er verdt å ta vare på, selv om det er et viktig kriterium. Mye av trehusbebyggelsen på Bragernes er for eksempel satt opp  «fort og gæli» etter bybrannen i 1866. Byen hadde denne sommeren 5.000 husløse hvorav mange bodde i telt bak rådhuset. Bygg ble reist så raskt det lot seg gjøre for å avhjelpe bolignøden. Verken arkitektur, estetikk eller tekniske løsninger kunne prioriteres under slike forhold.

150 år er gått og fremdeles sliter mange med fuktige kjellere, gisne vegger, kalde ganger og inntil for en generasjon siden, – utedo i gården. Det finnes mange her i byen som er vokst opp under disse forholdene uten å ha sett snurten av verken sjel eller sjarm.

LES OGSÅ: Kjære Carl Emil og Siri!

Det har skjedd mye positivt i byen de siste 20–30 årene. Det vet jeg det er bred enighet om.  Men vi må fortsette å være skjerpet. Kolleger av meg har kommet til byen for å studere forholdene. Når de har spurt om hvordan vi har fått det til, har jeg påpekt med tydelighet at det skyldes tverrpolitisk enighet om å satse på kvalitet. Politikerne har vært samstemte. Ingen politiske miljøer har kunnet ta utviklingen til inntekt for seg.

Dette synes jeg vi skal glede oss over og fortsette med. Selv om det er valgkamp.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags