Det Anita og flere bør føle på er ikke skam, men ansvar

Av
DEL

MeningerAnita Clasby Saleem skriver klokt i DT om at hun ikke vil føle på kjøttskam, flyskam eller båtskam. Hun har skammet seg nok i sitt liv skriver hun.

Nei Anita, du trenger ikke skamme deg. Men om man ikke nødvendigvis skammer seg så bør vi alle vise ansvar og endre litt på hvordan vi lever. Det skulle bare mangle, for klimaendringene ber om at vi alle handler. Og alle kan gjøre litt.

Debatten om skam som virkemiddel i klimakampen er medieskapt. Det debatten burde handle om er hvordan samfunnet  er skrudd sammen. Samfunnet i dag er skrudd sammen slik at Anita og andre ofte ikke har et reelt valg. Det er først og fremst et politisk ansvar og ikke Anitas ansvar at kollektivtrafikken i store deler av landet fortoner seg som en vits.

Kollektivtransporten er underfinansiert fra statens side, både i de store byene og i de mindre kommunene. 

Det er de styrende politikerne som står ansvarlig for at de gode, miljøvennlige valgene er både dyre og dårlige, mens de valgene som er dårlige for planeten subsidieres fra statlig hold. Det er jammen ikke rart folk velger som de gjør.

Fly-, tog-, kjøtt,- og båtskam

Fly er både billig og effektivt. Å reise med fly er billig fordi flyreisen ikke belastes reelle avgifter for utslippene flyet slipper ut. Men fly er også billig fordi  staten subsidier Avinor (flyplassene) og dermed også flyselskapene gjennom blant annet taxfree-ordningen. Fjerner vi taxfree vil prisene på flyreiser gå i været. Er det riktig av staten å subsidiere klimaskadelig transport med billig sprit og tobakk?

Skal du ta tog er det ofte dyrere enn fly samt at det er praktisk talt umulig å finne ut hvordan man kommer seg fram over flere landegrenser. Hvor skal man henvende seg? Jernbanen har vært underfinansiert over flere tiår.  Mens de styrende politikerne har satset stort på motorvei og flytrafikk, har signalanleggene og jernbaneskinnene blitt forsømt. Og taxfree på toget? Glem det!

Kjøtt er subsidiert og prisregulert. Ikke bare i Norge, men i hele Europa subsidieres produksjonen av kjøtt. Den norske stats støtte til Opplysningskontoret for kjøtt er en ren markedsføringsstøtte for at vi skal spise mer og oftere kjøtt. 

I tillegg har vi et svakt regelverk for dyrevelferd som gjør at man kan drive industriell, og dermed billig produksjon av kjøtt på bekostning av dyrenes ve og vel. En kjøttproduksjon som mange mener ikke er etisk forsvarlig eller bærekraftig. Men som gir billig kjøtt.

Båtskam som tema ble brakt opp i sommer. Jeg har selv en 20 fots båt med en 80 hester som jeg bruker til fisketurer og øyhopping. Jeg føler ikke på båtskammen, men jeg føler på båtansvaret. Jeg har satt ned farta og kjører nå mer snekkefart enn daycruiserfart.  

Skulle gjerne byttet ut bensinmotoren med en elektrisk (og de finnes). Men prisene er langt utenfor min rekkevidde og ladeinfrastruktur er totalt fraværende.

Regjeringen har foreløpig svart med det politiske kunststykket  å sette ned avgiften på bensindrevne utenbordsmotorer og dermed gjøre de enda billigere. Det er foreløpig ingen signaler om en statlig finansiert satsing på grønn fremdrift til sjøs. Ser ut som det er langt fram til elbåten mange drømmer om.

Avhengig av politikere som spiller på lag

Det er mange som Anita, som sikkert er villig til å gjøre en endring. Men vi er avhengig av politikere som spiller på lag.

Vi kan ikke lenger gjøre ting som før. Vi må legge om forbruket vårt og vi må bytte til ny og mer miljøvennlig teknologi, og vi må også begynne å reise annerledes.  Det må bli billigere å reparere og forbruke klimasmart. Det er en stor endring vi har foran oss.

Kanskje en av de største i verdenshistorien noensinne. For å nå Parisavtalens mål må våre utslipp halveres innen kort tid og på noen få tiår elimineres totalt.

Å velge miljøvennlig må bli det enkleste, billigste og greieste alternativet for de aller flest –  ikke det dyreste, dårligste og vanskeligste som i dag. Først da blir det fart på sakene og vi kan få den endringen vi ønsker.

Det Anita og flere bør føle på er ikke skam, men ansvar. 

Den ansvarsfølelsen bør benyttes til å velge inn politikere, lokalt og nasjonalt som er villig til å gjennomføre en politikk som gjør grønne valg enklere og billigere og som gjør det å forurense gradvis dyrere og vanskeligere. 

Vi trenger en endring som gjør klimavalget til førstevalget, på reise, i matbutikken og på sjøen. Den største endringen du kan gjøre som enkeltmenneske handler ikke om å skamme deg, men å bruke valgseddelen riktig til høsten.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags