Vi har en klimautfordring, ikke krise, og den er håndterbar.

DEL

MeningerTirsdag kveld fattet Drammen bystyre vedtak om å anmode det kommende kommunestyret i «nye» Drammen om å sette klima på dagsorden gjennom en handlingsplan, i stedet for å erklære en klimakrise. 

Vi har en klimautfordring, ikke krise, og den er håndterbar. Det er vår plikt å føre en klimapolitikk som gjør at våre bekymrede unge kan være klimaoptimister og tro på fremtiden!

Markedsøkonomiens rolle har alltid vært en skillelinje mellom høyre- og venstresiden. «Blått» har tillit til markedsaktørene, og ser det offentliges begrensninger. «Rødt» er skeptisk til marked og ser det offentlige som løsningen.

Klimakrisen kan bli eksistensiell. Skillelinjen har aldri vært viktigere enn i håndteringen av global oppvarming. «Om land kun gjennomfører de utslippsreduksjoner som i dag er planlagt, blir resultatet pluss tre grader i 2100. Det vil få dramatiske konsekvenser for livet på jorden.»  (Fra «Klimarisiko og norsk økonomi» NOU 2018)

Enkel logikk: Riktig løsning på et problem krever riktig forståelse av årsak. Global oppvarming har blitt et problem fordi produksjon av produkter og tjenester, og derfor også forbruk, har basert seg på billig klimaskadelig energi. Er bærekraftig energi billigst blir produksjon, og derved også forbruk, i utgangspunktet bærekraftig.

Forskjellene mellom blått og rødt går på valg av virkemidler for et grønt skifte begge finner nødvendig. Blått har tillit til at markedene vil levere, gitt riktige rammebetingelser. Rødt mener klimakrisen viser markedets udugelighet, og at stat derfor må spille hovedrollen.

HVA ER ET GRØNT SKIFTE?

Grønt skifte, eller grønn omstilling, betyr generelt forandring i mer miljøvennlig retning.

I 2015 ble «det grønne skiftet» kåret til årets nyord av Språkrådet. Begrepet har fått økt aktualitet som følge av de globale miljø- og klimautfordringene.

Det brukes både overordnet om omlegging av samfunnet, og mer avgrenset om forandring på spesifikke saksområder og i enkeltsaker. I det første tilfellet betyr det grønne skiftet omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser. I det andre tilfellet handler det om en overgang til produkter og tjenester som gir mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag.

«De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser. Det må skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Samfunnet må igjennom et grønt skifte. Det vil være krevende, men fullt mulig,» skriver regjeringen på sine sider.

(KILDE: Det store norske leksikon og regjeringen.no)

Vær klimaoptimist: Det er en enorm dynamikk knyttet til det grønne skiftet. Markedene virker. Bærekraftig energi utkonkurrerer klimaskadelig. 

• Markedsprising av CO₂-utslipp gir bærekraftig energi en konkurransefordel. – Spør finansministeren om kvoteinntektene. 

• Ny produksjon av bærekraftig elektrisitet bygges i stor skala fordi det er billigst. – Spør Statkraft, Equinor og Scatec Solar.

• Det meste av transport blir uavhengig av vanlig drivstoff til fordel for attraktive alternativer. – Spør Tesla og andre bilprodusenter som omstiller seg.

• Bærekraftig skogforvaltning gir mer regulerbar bioelektrisitet, renere bruk av kull ved innblanding av pellets, konkurransedyktig biodrivstoff og skog som større karbonlager. – Spør Norges Skogeierforbund!

• Lagring av CO₂ er effektivt. – Spør GASSNOVA!

• Fargeløs kapital blir grønn fordi grønt er konkurransedyktig. Ny kapital tilfører ny dynamikk og dekker opp når stat ikke lenger strekker til. Viktig i Norge med fallende oljeinntekter. – Spør Oljefondet!

• Fordi klimautfordringen er tidskritisk, må stat gi insentiver og gjennomføre tiltak som gjør at produkter og tjenester kommer hurtigere i markedet. – Spør Nysnø Klimainvesteringer AS

• Fremtiden for oljen vår styres av globale mekanismer, ikke av nasjonale reguleringer. «Det er fullt mulig å drive norsk olje og gassvirksomhet og samtidig ta hensyn til klima.» – Spør leder for FNs klimapanel.

Vi må fortsatt sikre økonomisk vekst for finansiering av velferdsstaten og av det grønne skiftet. Samtidig må alle velge grønt når grønt er best!  «Alle» er like mye skoleelever og foreldre som kommuner og bedrifter.

De neste 20 årene blir viktige. Vi kan alle bidra til en reduksjon av klimaskadelig, ufornuftig forbruk gjennom gode miljøvalg i hverdagen. Men det som virkelig vil bidra til at vi vil løse klimakrisen i tide er når markedsaktørene får de riktige incitamentene. Inngrodd mistillit til markeders virkemåte og klokkertro på staters fortreffelighet vil forsterke klimakrisen. Å tvinge fram grunnleggende atferdsendringer hos 7,5 milliarder gjennom påbud og forbud blir utrivelig og kostbart. – Det vil hellerikke virke! Vi kan ikke regulere oss ut, vi må innovere oss ut av klimakrisen.

Å velge blågrønt faller verdimessig naturlig for oss. Jo mer vi opplever av hva som virker, og hva som ikke gjør det, jo tryggere er vi på at det er riktig å velge blågrønt i Norge – som i Viken og Drammen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags