«Det var uventet progressivt fra en by jeg vurderte som i overkant traust og ujålete.»

Spaltist Sven Ove Bakke skriver om gatekunsten i Drammen.

Spaltist Sven Ove Bakke skriver om gatekunsten i Drammen. Foto:

Av
DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

MeningerFremtiden er farlig

Fremtiden er åpen

Fremtiden er grenseløs

Fremtiden er delt

Fremtiden er her

Fremtiden er Fjell

Dette er bokstavelig talt skriften på veggen ved en parkeringsplass på Strømsø. For litt over fire år siden, 14. juni 2013, ble Jan Christensen og Marius Dahls veggmaleri «Fremtiden er Fjell» avduket i Tordenskiolds gate 32. De samme kunstnerne hadde parallelt utsmykket en liten kubeaktig bygningsdel ut mot en annen av byens parkeringsplasser, i Øvre Torggate 17 på Bragernes, en punkfanzine-aktig typografisk lek med den megetsigende teksten «Blablablabla».

Disse kunstverkene ble avduket bare noen måneder før jeg kom flyttende til Drammen. Det var slående, inspirerende tablåer å støte på i det jeg vandret gatelangs og prøvde å bli kjent med min nye by og dens gode og mindre gode tilløp til urban logikk.

Det mest slående var likevel at denne typen visuelle uttrykk faktisk fikk lov til å breie seg i sentrale byrom. Det var uventet progressivt fra en by jeg vurderte som i overkant traust og ujålete.

Veggene var umiddelbare symboler på noe fritenkende og åpent, ingredienser jeg ikke var klar over at lå på det byutviklingskoldtbordet som delvis hadde lokket oss til Drammen i utgangspunktet.

I verdensklasse

Etter dette er Drammen og distriktet fylt med street art i verdensklasse, kuratert og ledet av Eric Ness Christiansen og hans nasjonalt anerkjente Ugangprosjekt.

Når Horten feirer byens store sønn Rolv Wesenlund med å vie en stor vegg til et Fleksnes-maleri, er Ness Christensen i kulissene. Han er en av det nye, moderne Drammens mest toneangivende personer – uansett profesjon ¬– og bør være en stor inspirasjonskilde for alle som driver med verdiskapning i byen.

Sven Ove Bakke

Født i 1975.

Lørdagsspaltens innflytteralibi. Han er tidligere profilert musikkskribent og kommentator i Dagbladet, og er nå kommunikasjonsrådgiver i TIBE Drammen. Bakke har hatt bombrikke fra Fjellinjen klistret på frontruta siden tidlig 2000-tall.

Det var ingen selvfølgelighet at det skulle bli slik. Nulltoleransen mot graffiti og tagging sitter hardt i hos mange, alle konservative fibre stritter automatisk imot.

Helt til man er villig til å ta innover seg hvilke berikende og karaktergivende egenskaper gatekunsten har. Ikke minst i en by som er i ferd med å visne visuelt i det den fylles opp av generiske, faux-funksjonalistiske leilighetsbygg for 55+-segmentet.

Svein Krogstad

Ordfører Tore Opdal Hansen utpekte for noen år siden Herodes Falsk som mannen som hadde gitt Drammen harrystempelet byen har jobbet så hardt for å bli kvitt.

Men hva med Svein Krogstad? «Gjennomsnittsdrammenseren er faktisk Svein Krogstad, uansett hvor meget «gode» krefter ønsker å slette harrystempelet til byen», var den bitende analysen i en Facebook-kommentar, i kjølvannet av debatten om Elvefestivalen, Working Class Hero og byens generelle festivalrykte helt i starten av sommerferien.

For dem som måtte ha glemt det: Svein Krogstad var en av kultkarakterene i «Hotel Cæsar», en jovial og ujålete, ambisiøs og passe breial type.  Han kunne strengt tatt ikke kommet fra noe annet sted enn Drammen.

Ujålete kan i utgangspunktet være en positiv og befriende verdi, et bullshit-filter mot pompøse sjarlataner. Men bak «ujålete» kan det også ligge frykt for det ukjente, det utradisjonelle og det unike.

Det er vanskelig å se for seg at det er folk som Krogstad som applauderer fram gatekunst og offentlig bestilt graffiti. Det er i grunnen vanskelig å tenke seg at Krogstad ville ønsket seg noe «nytt» i Drammen overhodet, i hvert fall ikke uten at han selv ikke ville hatt økonomisk vinning av det.

Gatekunsten i Drammen har med andre ord stor symbolverdi, det handler om mye mer enn spraybokser, murvegger og en innleid lift. Den viser at Drammen er i ferd med å vende seg utover, at Drammen åpner opp, at Drammen ikke bare utvikler byen, men også sin personlighet og sine karaktertrekk. Åpenhet har ikke vært noen selvfølgelig «verdi» på Drammens selvangivelse, men bør være det.

Som det står på en vegg på Strømsø: Fremtiden er åpen, fremtiden er grenseløs.

Andre saker fra dt.no:

Skapte samhold etter ulykke

Hurtigtoget fra Drammen

Ødegaards nye fotballiv 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags