Ute av øye, ute av sinn. Det vi hadde av gjenstander og utstillinger som viste byens utvikling er pakket bort, lagret og dermed glemt. Det av museets tilbud som i dag er synlig for enhver som ikke har kjøpt billett, er Friluftsmuseet og den japanske hagen.

Derfor er det disse som er gjengangerne i diskusjonen om museet i Drammen, hva det er og hva det kunne eller burde være.

Den japanske hagen er blant publikum i stor grad betraktet som et påfunn og en provokasjon som ikke har noe med Drammen å gjøre. Det hjelper ikke at museumsledelsen fremholder at den er finansiert som et prosjekt, utenom de faste tilskuddene.

Prosjekter skal også defineres og vedtas, av ledelsen og av styret.

Et par generasjoner drammensere og tilreisende betrakter Friluftsmuseet som en selvfølgelig del av området på Spiraltoppen og dermed en legitim del av Drammens Museums virksomhet som fylkesmuseum for Buskerud.

Drammens Museum ble opprettet i 1908 og har fram til fusjonen (nedleggelsen) i 1996 vist detaljer og minner fra byborgernes liv og virke. Industribyen og arbeidsfolks historie har ikke vært så godt ivaretatt.

I tillegg har man vist litt av omegnens kultur i form av folkedrakter og andre gjenstander fra bygdemiljøet – men også her fra de «øverste» lag av befolkningen.

Men den lokale tilknytningen har vært tydelig. Etter 1996 er den forsvunnet.

Å vise den forholdsvis enkle jubileumsutstillingen fra 2011 på skjermer i museets nye «lounge» virker på meg som et hjelpeløst forsøk på å møte kravet om en lokalhistorisk tilknytning.

Det finnes dokumentasjon på at formidling via skjermer har dårlig effekt i forhold til den direkte opplevelsen.

Siden nå mesteparten av museets hovedbygning er tatt i bruk til andre formål enn utstillinger, er skjermvisning kanskje den eneste muligheten man har, selv om det finnes tusenvis av gjenstander på lager som kunne dokumentert våre røtter og vår by.

Det er ganske absurd at verken Drammens Museum eller byens politikere ser ut til å være opptatt av våre røtter, for ikke å si vår identitet. Ellers møter vi dette begrepet overalt.

Røtter er viktig, livet må forstås baklengs selv om det må leves forlengs, et folk uten røtter mister sin identitet – og så videre, og så videre. Alle kjenner til disse utsagnene og har erfart at de stemmer.

Men i Harry-byen Drammen har de ikke slått rot – for å si det sånn. Jeg frykter at om ikke lenge vil vi tro at Elvebyen Drammen ble grunnlagt av Sissel Rønbeck i 1985. Og før det, da?

Nei – si det; et veikryss og ellers ingenting, antakelig. Og ingen tror vel for alvor at næringslivsledere vil slå seg sammen for å «redde» museet – nei, det er bare Godset som er omfattet av «ekte kjærlighet» her i byen.

Les mer:

Redd museet på Spiraltoppen!

Undervurderer folks engasjement

Viktigere med bondekultur 

Musealisere meg her og avmusealisere meg der!

Vedtak på overtid

Ikke rør Friluftsmuseet!

Slik kan vi revitalisere Friluftsmuseet

Nedleggelse av friluftsmuseet - en aprilspøk?

Legger ned friluftsmuseet i Bragernesåsen