Gå til sidens hovedinnhold

Morgendagen må bygges i tre

Artikkelen er over 5 år gammel

Alle nye fylkeskommunale bygg bør være i tre, mener Ståle Sørensen og MDG.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Biodrivstoff fremstilles ofte som selve løsningen både for Norsk skogsindustri og det grønne skiftet som helhet.

Det  finnes både godt og dårlig biodrivstoff.  I beste fall produseres biodrivstoffet av avfall og biprodukter som ellers ville blitt kassert. I verste fall av produkter vi kunne benyttet som mat. Biodrivstoff er verken super positivt eller veldig negativt. Biodrivstoff kan være begge deler. Men uansett hvordan vi vrir og vender på det er biodrivstoff en midlertidig løsning. Ikke en varig løsning.

Fordelen med biodrivstoff er at dagens forbrenningsmotorer kan benyttes og man slipper å bytte ut bilparken for å fase ut olje.  Ulempen er at dagens forbrenningsmotorer benyttes.

Forbrenningsmotoren er ekstremt lite effektiv.  Inntil 80% av energien som er lagret i drivstoffet går til spille i forbrenningen og blir til røyk og spillvarme.

LES OGSÅ: Tenk nytt om trafikk

Sløsing

I en elektrisk motor er det omvendt. Der  går 80-90% av energien  fra strømkontakten til å drive kjøretøyet fremover.

Det sier seg selv at en slik enorm sløsing med fornybar energi gjennom forbrenningsmotorer ikke lar seg forsvare på sikt.

Det andre problemet med biodrivstoff er tilgang på biomasse. Vi har rett og slett ikke nok biomasse, landbruksareal eller skog for at verden kan kjøre på biodiesel eller etanol alene.

Derfor er biodrivstoff en mellomstasjon, en overgangsfase  på veien til å gjøre Norge klimanøytralt.

Fremtiden er elektrisk og vi må rulle ut en elektrifisering av den norske bilparken i et mye høyere tempo enn i dag for å oppnå klimamålene.

Så er det kroken på døra for Norge som leverandør av trevirke?

Absolutt ikke. Biodrivstoff  er  fortsatt  viktig i en mellomfase , før bilparken er elektrifisert. Men den Norske skogen har  en større misjon som et massivt karbonlager.

LES OGSÅ: Startskudd for klimadugnad

Karbonlager

Et tre vil i sin levetid vokse og binde karbon (Co2) fra atmosfæren. Når vi brenner treet eller benytter det som biodrivstoff frigjøres karbonet ut i atmosfæren igjen.  Allikevel er situasjonen at vi har for mye karbon i atmosfæren, vi har derfor et behov av å binde og lagre Co2.

Treets funksjon som karbonlager bør utnyttes slik at karbonet aldri frigjøres. Ved å bygge nye hus i massivtre putter vi treet  inn i husets vegger og lagrer karbonet der.

Karbonfangst og lagring teknologien er her rett foran nesa på oss. Istedenfor å utnytte disse forretningsmulighetene i Norge skipes treverket over Drammen Havn, til Tyskland og Østerrike hvor treverket blir til massivtre-elementer. Europa bygger opp teknologi og arbeidsplasser utfra et norsk råstoff.

LES OGSÅ: En ny grønn kommune rundt Drammensfjorden

Bort fra Drammen Havn

Vi må få tømmeret bort fra Drammen havn og inn i norske vegger.  Vi må flytte arbeidsplasser fra Tyskland og Østerrike til Norge ved å stimulere hjemlig bruk av massivtre. Vi i De Grønne etterlyser en nasjonal satsing på karbonlagring gjennom bygging med tre. Vi kan leve av Buskeruds skoger etter oljen, men neppe ved å fylle skogen  på tanken.

Landet bør bygges og etterisoleres i massivtre  og trefiberisolasjon og det bør iverksettes et nasjonalt løft for å få tre som standard i alle norske bygg.

I Buskerud fylkeskommune har vi i De Grønne i samarbeid med øvrig posisjonspartier startet dette arbeidet ved å erklære at alle nye fylkeskommunale bygg bør være i tre. Nå må flere følge etter.

Andre meninger:

«Barn på flukt fortjener å finne trygghet og stabilitet»

Nå rammer oljekrisen oss  

Kommune er ut – region er «in»  

Kommentarer til denne saken