Fredning av Nitroglycerin Compagniet - Engene gamle dynamittfabrikk

Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerEngene gamle dynamittfabrikk skal bevares for ettertiden. Vi kan ikke bevare alle bygningene og konstruksjonene slik de står i dag. Det finnes mye rester av sprengstoff, og vi må sette sikkerheten i høysetet.

Men Engene er så godt dokumentert at det er mulig å rekonstruere bygningene som må rives, eller lage virtuelle utstillinger.

Alfred Nobels patent på industriell fremstilling av nitroglycerin i 1863/64 var en oppfinnelse som skulle få stor betydning. Sivilt sprengstoff var viktig for industriutvikling i Norge. I Norge ble Nitroglycerin Compagniet etablert på Lysaker i 1865. Fabrikken ble nedlagt etter en eksplosjon i 1874. Produksjonen ble flyttet til Engene på Sætre i Hurum.

Engene dynamittfabrikk

Produksjonen på Engene startet i 1876, og fabrikken var i drift til 1976. De eldste delene av anlegget huser blant annet verdens eldste bevarte produksjonslinje for nitroglycerin og dynamitt.

Historien om fabrikken på Engene er en viktig del av historien om den sivile sprengstoffindustrien i Norge. Den er også en del av den internasjonale historien om Alfred Nobels patenter på sprengstoff, og om Nobels fabrikker rundt om i verden. Det finnes ingen andre slike fabrikker igjen; Engene er den siste av sitt slag, og er unik i norsk og internasjonal sammenheng.

Fredningssaken og sikkerhetsspørsmålet

Etter at produksjonen av sprengstoff opphørte, ble det etablert et museum på Engene. Det ble åpnet av Dyno Nobel i 1983 og var et privat bedriftsmuseum for Dyno. Museet ble drevet av en venneforening som vedlikeholdt anlegget og holdt omvisninger i 25 år. De senere årene har museet vært stengt på grunn av usikkerhet omkring sikkerhetssituasjonen på området.

Engene gamle dynamittfabrikk ble midlertidig fredet i 2007, etter at eier søkte om å rive de eldste bygningene på fabrikkområdet. Vernemyndighetene ønsket å bevare et industrihistorisk kulturmiljø med svært høy verneverdi.

Siden da har diskusjonene mellom vernemyndighetene og eier handlet om sikkerhet. Fabrikken har produsert sprengstoff og spørsmålsstillingene har vært knyttet til eksplosjonsfare og forurensing med andre helseskadelige stoffer. Spørsmålet har hele tiden vært - hvor mye av dynamittfabrikken kunne bevares uten å påføre lokalsamfunnet og besøkende til museet uakseptabel risiko?

I løpet av de siste ti årene har det blitt gjennomført en rekke sikkerhetsanalyser. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har gjennomgått dem, og har konkludert med at det er overhengende fare for at det finnes eksplosivrester i nesten alle bygningene som eier har fremmet ønske om å rive. FFIs vurdering er at sikkerhetsrisikoen knyttet til flere av de eldste bygningene ikke kan elimineres med mindre bygningen saneres.

Den eldste delen av fabrikkanlegget rives

Det ble besluttet at de delene av anlegget som utgjør en sikkerhetsrisiko skal rives. De resterende delene av anlegget fredes etter kulturminneloven. Målet er fremdeles å bevare mest mulig av Engene dynamittfabrikk, men uten at det innebærer sikkerhetsrisiko.

Vi synes det er trist at den eldste delen av industrianlegget ikke kan bevares. Som statlig myndighet må imidlertid Riksantikvaren veie bevaringshensyn mot andre samfunnshensyn. Vi kan bare bevare deler av Engene som ikke innebærer sikkerhetsrisiko. Det skal være trygt for alle å ferdes på området. Det er også helt nødvendig å sette bygninger og anlegg i stand, og da øker faren for ulykker.

Flere av bygningene er så sterkt forurenset av farlige substanser at de ikke kan vedlikeholdes over tid uten betydelig risiko. Forurensingen øker ikke bare faren for eksplosiv brann ved antenning, men er i seg selv helseskadelig. Å bevare disse bygningene slik de står, er derfor ikke noe alternativ.

Bevaring av dynamittfabrikkens historie

Men mange bygninger vil bli bevart, først og fremst bygninger der det ikke har blitt produsert sprengstoff. I tillegg tar vi sikte på å bevare mest mulig av produksjonslinjen, som består av fast inventar og noen løse gjenstander. Her må vi imidlertid gjøre en sikkerhetsteknisk vurdering underveis.

Engene dynamittfabrikk er nå svært godt dokumentert. Den eldste delen er scannet, og det er gjort omfattende fotodokumentasjon. Dokumentasjonen er detaljert nok til at den kan brukes som grunnlag for rekonstruksjon av bygninger og/ eller virtuell formidling. Arkivene etter virksomheten er bevart og befinner seg hos Riksarkivet. Vi er kjent med at det finnes mye foto- og filmmateriale i private samlinger. Til sammen gir dokumentasjonen oss et godt utgangspunkt for å fortelle dynamittfabrikkens historie.

Det er et felles mål for kulturminneforvaltningen, eier og kommune at historien til dynamittfabrikken blir bevart og formidlet. Vi håper at alle som arbeider for vern av fabrikken, og som har kunnskap om historien, vil delta i et samarbeid om å formidle dynamittfabrikkens historie.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags