Det som opprører meg i denne saken er senterleder Elisabeth Lohk uttalelse: «Vi vil at folk skal ha gode opplevelser og føle trygghet når de handler.» Det motsatte av trygghet er utrygghet og frykt. Altså mener hun at tiggere og selgere skaper utrygghet. Er dette en rasjonell frykt som krever tiltak eller er det en irrasjonell frykt som må møtes med innsikt og forståelse? Romfolk eller sigøynere har i flere hundre år vært en stigmatisert gruppe som i stor grad er blitt møtt med fordommer. Påstander florerer som at «alle vet at de er kriminelle», «alle vet at det er organisert tigging med bakmenn» «de er egentlig ikke fattige» osv.

I juni ga Fafo ut forskningsrapporten «When poverty meets affluence» - en forskningsrapport om tilreisende fra Romania som i stor grad livnærte seg ved tigging. De utførte studier i København, Stockholm og Oslo. Jo, forskningen viste at tiggingen ofte var organisert, men stort sett i familiegrupper som hadde et solidaritetsprinsipp med fordeling av inntekt. Nei, den kriminelle aktiviteten var lav, selv om den forekom. Jo, de fleste kommer fra fattigdom. Ufaglært arbeidskraft er det mindre etterspørsel etter også i Romania, og manuelt jordbruk har gått over til maskinelt jordbruk. Arbeidsledighetstrygd i Romania utgjør ca kr. 400,- pr måned og barnetrygden kr. 80,-. Det er rimeligere å leve i Romania, men likevel strekker ikke dette til.

Fattigdom er ingen idyll som skaper god julestemning. Men handler jula om en idyll hvor vi lukker øynene for andres nød? Eller kan vi sette ting i perspektiv og bli litt rausere og varmere som mennesker?

Jeg vil anbefale Elisabeth Lohk å lese Fafo-rapporten. Jeg anbefaler innsikt når det fattes avgjørelser og at de ikke fattes på fordommer som rammer andre mennesker.  Så håper jeg Gulskogen Senter satser på en raus jul, og ikke bare en overfladisk, kommersiell og kald jul.

LES OGSÅ:

Gateselgere og tiggere uønsket i førjulstiden 

Jus-eksperter: Ikke lov å nekte tiggere ved kjøpesenter