Til slutt står du og banker på din egen dør

DEL

MeningerTil slutt står du og banker på din egen dør. Den er låst. Du er låst ute av ditt eget hjem. Låst ute av din egen kropp. Du er plutselig utenfor. Ikke nok med at du er utenfor, du er ikke til stede. Du klarer ikke å få et overblikk over huset du en gang eide, for det har forandret seg. Noen har jo flyttet inn, uten din fulle tillatelse. Du observerer, men ser ikke.

Du skjønner ikke – er det ditt hjem? Du prøver. Prøver å bryte deg inn, men det går ikke. Etter gjentatte innbruddsforsøk innser du at det ikke lenger er det hjemmet du skal bo i. Du må bygge et nytt, planke for planke. Med hjelp til å skru inn skruer skal du selv reise et helt hus. Du har tid på deg, men vet at hvis du ikke begynner nå, så kan grunnmuren rase.

Du kan rase. Litt om litt bygger du. Starten er den verste. Det er så tungt, så tungt å bære. Du løfter. Mister. Du faller. Sklir. Men viktigst av alt- du reiser deg opp igjen, og fortsetter.

Fortsetter å bygge. Du begynner å se at plankene tar form. Ikke bare form, men farge. Litt etter litt faller det på plass. Huset faller på plass. Du faller på plass. Nå er det bare møblementet igjen. Du vet det er dyrt. Ekstra dyrt. Du sparer, men bruker litt og litt. Farger og interiør du aldri har turt å utforske har plutselig den mest spesielle plassen i huset ditt. Viktigst av alt –  du eier ditt eget hjem.

Det du står og lurer på nå, er hvorfor du sto så lenge utenfor den døra ... 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags